Ordfører truer med å trekke seg fra arbeidet med nytt sykehus

Det blåser opp til ny storm rundt nytt sykehus på Helgeland.

I regionen som har blitt omtalt som Nord-Norges Balkan, er temperaturen blitt så høy at flere frykter at man er i ferd med å stikke kjepper i hjulene for seg selv.

Torsdag blusset debatten for alvor opp igjen.

Da foreslo direktøren i Helse Nord at en viktig kreftfunksjon skulle legges til sykehuset i Sandnessjøen – og ikke til Mo i Rana – i 2024.

Det fikk Rana-ordfører Geir Waage (Ap) til å fyre løs:

– Konsekvensen av et slikt vedtak er at Rana kommune sitt engasjement i byggingen av Nye Helgelandssykehuset opphører med øyeblikkelig virkning.

Men det er ikke bare i Rana at misnøyen er stor.

– Kan spore helt av

I Alstahaug frykter ordfører Peter Talseth (Sp) nye omkamper rundt fordelingen av kreftfunksjonen.

– Rana må akseptere at hovedsykehuset på Helgeland er flyttet til Sandnessjøen.

I Vefsn er det vedtatt at sykehuset i Mosjøen skal legges ned.

Og der truer nå kommunen med å forlate hele Helse Nord, til fordel for Helse Midt.

Det skulle man kanskje ikke tro når man ser på hva som er planlagt å investere i de tre byene på Helgeland:

• Sandnessjøen: 1,6 milliard kroner
• Mo i Rana: 1 milliard kroner
• Mosjøen: 500 millioner kroner

I sum gjør dette at fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll (Ap) frykter at kranglingen rundt sykehustilbudet på Helgeland slår sprekker.

– Slik debatten er nå, frykter jeg at prosessen kan spore helt av.

Frykter utsettelse

Nå maner Fylkesrådslederen til samarbeid.

– Alternativet er at det ikke blir bygd, eller at Helgelandssykehuset ikke klarer å levere alle tjeneste de skal. Da risikerer man at en god del av funksjonene havner utenfor regionen.

– Man er nødt til å innse at hele regionen trenger en beslutning.

Denne beslutningen må respekteres for at regionen skal få ro til å gå videre, mener han.

Ole Hope er prosjektdirektør Nye Helgelandssykehuset. Han er enig i prosjektet risikerer å bli skjøvet ut i tid.

– På generelt grunnlag er jeg enig i at prosjektet er tjent med ro rundt viktige beslutningspunkter, slik at framdriften holdes oppe, skriver han i en e-post til NRK.

Siri Gulliksen, som er redaktør i Dagens Medisin og har fulgt saken tett i flere år, mener at konflikten har sporet av for lenge siden.

– Jeg frykter hele prosjektet går i stå fordi man ikke klarer å samarbeide på tvers av regionene.

Men hvordan havnet man egentlig her?

To akuttsykehus

I 2013 får Helgelandssykehuset i oppgave å begynne arbeidet med fremtidens struktur for sykehus i regionen.

I flere år pågår høringer, utredninger og opphetede diskusjoner.

Og i januar 2020 har daværende helseminister Bent Høie (H) bestemt seg:

Det skal være to akuttsykehus på Helgeland: Ett i Sandnessjøen (hovedsykehus) og ett i Mo i Rana.

Sykehuset i Mosjøen skal legges ned, men det skal satses på å bygge opp et miljø rundt rus- og psykiatribehandling.

På Sør-Helgeland har Brønnøysund fått et nytt distriktsmedisinsk senter (DMS).

Tarmkreftsaken

Men en knapp uke før Høies bestemte seg, kom en ny verkebyll for Helgelandssykehuset: saken om tarmkreftkirurgi.

12. januar 2020 stanset Helgelandssykehuset disse operasjonene ved sykehuset i Sandnessjøen etter at det ble avdekket høyere dødelighet enn normalt etter inngrepene.

Behandlingen på Helgeland ble meldt inn til Helsetilsynet, som halvannet år etter kom med en knusende dom over helseforetaket.

I mellomtiden ble operasjonene flyttet til sykehuset i Rana, før Helse Nord mente de interne uenighetene ble så store at denne funksjonen midlertidig ble flyttet til Nordlandssykehuset i Bodø.

Og siden har det vært en intens dragkamp mellom sykehusene om å få tilbakeført denne funksjonen.