Nye funn: Den globale oppvarmingen er verre enn først antatt

Det skal ikke bli mer enn 2 grader varmere – helst ikke mer enn 1,5 – sammenlignet med førindustriell tid, står det i Parisavtalen.

Det kan bli vanskeligere enn først antatt, ifølge ny norsk forskning. Anerkjente klimamodeller tar nemlig feil, forteller Thomas Leirvik ved Nord universitet.

– Vi finner at klimaet er mer sensitivt for utslipp i drivhusgasser enn tidligere antatt. I de mest anerkjente klimamodellene er det nemlig ikke blitt tatt høyde for lokal forurensning som gjør temperaturen kaldere, og estimatene til FN er derfor feil. Skal man nå målet om ikke å øke mer enn 1,5 grader, må det mer drastiske tiltak til.

– Det betyr at for en gitt oppvarming, så må vi slippe ut mindre drivhusgasser enn vi tidligere trodde. Når man mener at man ikke skal ha en oppvarming på mer enn 1,5 grad, må vi slippe ut mindre drivhusgasser enn vi tidligere trodde.

Har målt temperaturen på 1300 steder

De tre forskerne har bygget sin omfattende studie på observasjoner og statistiske metoder – ikke simuleringer, som de mest anerkjente globale klimamodeller i stor grad bygger på.

– Det man vanligvis gjør er å måle mange forskjellige målestasjoner rundt omkring i verden, og så regner man ut gjennomsnitt. Globale klimamodeller simulerer disse observasjonene.

Leirvik sier at disse globale klimamodellene gjør en fantastisk jobb i å reprodusere det temperaturen er på lang sikt og globalt gjennomsnitt.

Utfordringen med simuleringsmodellene er at det er flere drivere til temperaturen rundt om i verden.

– Vi har noen krefter som presser temperaturen oppover, og noen krefter som presser temperaturen nedover. Der gjør ikke de globale klimamodellene en fryktelig god jobb.

Og det er den ferske studien kommer inn.

– Vi benytter utelukkende observasjoner, vi har ikke simulert eller brukt numeriske beregninger på noen ting.

Leirvik forklarer forskerne har observert temperaturer fra 1300 målestasjoner over hele verden. De har brukt månedlige observasjoner over en periode på 40-50 år.

De omfattende værdataene ble så analysert. Og resultatet er oppsiktsvekkende. Det forskerne fant var at lokal forurensing påvirker temperaturen mer enn først antatt.

– Vi finner at klimaet er mer sensitivt til utslipp i drivhusgasser enn tidligere antatt. Drivhusgasser trekker temperaturen oppover, og det vi kaller aerosol, eller forurensing, trekker temperaturen nedover.

Lokal forurensing påvirker

Leirvik forklarer at drivhusgasser kan ha en levetid i atmosfæren på opp mot hundre år, mens luftforurensing kan ha en levetid i atmosfæren på rundt et halvt år

– Det er klart at når man for eksempel kjører bil, vil det slippes ut både drivhusgasser og luftforurensing. Drivhusgasser vil ha en lang levetid, mens partiklene vil ha en kortere levetid.

Det som da skjer er at forurensningene som skjer lokalt, vil ha muligheter til å påvirke temperaturen i det området.

Globalt vil det ikke ha noen påvirkning fordi det skylles ut i nedbør. Drivhusgass vil imidlertid ha en global påvirkning fordi den vil være mer jevnt fordelt i og med at den har så lang levetid i atmosfæren.

– Paradokset er at en bil kan slippe ut gasser og partikler som både gjør det varmere og kaldere, men det som gjør det kaldere forsvinner fortere enn det som gjør det varmere?

– Ja, det er korrekt. De vil ha en kortere levetid, slik at det vil ha en nedkjølende effekt. Men ikke like stor som den oppvarmende effekten som gassen vil ha.

Funnene viser at klimaet på jorden er mer sensitivt til drivhusgasser enn man tidligere har antatt. Det betyr at man må slippe ut mindre for en gitt oppvarming.

– Da er det klart at hvis vi tidligere har trodd at vi kunne slippe ut et gitt antall tonn med drivhusgasser, så må vi slippe ut mindre med de resultatene vi sitter med i dag.

– Situasjonen er med andre ord litt verre enn vi trodde?

– Litt verre enn vi trodde hvis det skulle være at vi skulle slippe ut like mye og fortsette den trenden, ja, sier Leirvik.

Kan få store konsekvenser

Målet om 1,5 grader dukket opp under klimatoppmøtet i Paris i desember 2015. Det kom blant annet etter press fra små øystater som frykter effekten av issmelting og et stigende havnivå.

Hvilken rolle halvannengradsmålet får i framtidens klimaforhandlinger, gjenstår å se.

Trude Storelvmo, som er medforfatter av rapporten mener den er høyaktuell i dagens klimadebatt.

– Det blir veldig viktig å vite nøyaktig hvor mye oppvarming man får for eksempel på en dobling av CO₂. Dette er noe vi kommer til å se innen dette århundret dersom vi fortsetter som vi har gjort så langt. Dette er ikke noe som er fjernt og hypotetisk, dette er noe som kan bli realitet relativt raskt, sier hun.

Og konsekvensene vil bli verre enn antatt.

– Mer gass, kull og olje må bli værende i bakken rett og slett.

Bare ekstreme tiltak kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det kom fram i en omfattende rapport som FNs klimapanel la fram i fjor.

– Disse kuttene må bare bli enda mer omfattende når vi har fått et justert estimat av klimafølsomhet. Utslippskuttene var basert på en klimafølsomhet som var noe lavere enn det vi nå har kommet frem til, sier Storelvmo.

• Les også: Syv mulige positive effekter av klimaendringer
• Les også: Her er tre ting du kan gjøre for å begrense global oppvarming

Klimaforskerne Thomas Leirvik ved Nord universitet og Trude Storelvmo ved Universitetet i Oslo har skrevet forskningsartikkelen sammen med Peter Phillips ved Yale university.