Ny studie: Plasten som flyter rundt i havet gjør dobbel skade på dyrelivet

– Dette er bekymringsfullt, konstaterer Havforskningsinstituttets Bjørn Einar Grøsvik.

Munksel spiser plast

En ung munksel, fotografert ved øya Laysan i USA, holder et plastfragment i munnen.

Foto: Matthew Chauvin

En ny studie som er publisert i journalen «Environmental Science and Technology» gir økt kunnskap om en av vår tids største miljøutfordringer, nemlig forsøplinga av havet.

Ifølge FNs miljøprogram havner over åtte millioner tonn plast i verdenshavene årlig, uten at man helt kjenner konsekvensene. Derfor forskes det også mye på problemstillingen.

Den seneste studien er utført av et internasjonal team bestående av forskere fra The Ocean Cleanup og seks universiteter fra fem forskjellige land. Grøsvik har bladd i rapporten og mener den vitner om et godt og grundig arbeid.

– Det er selvsagt bra med bedre dokumentasjon, for det trenger vi. Samtidig er det ikke hyggelig lesning.

180 ganger mer plast enn liv

Plasten som flyter rundt i verdenshavene føres med havstrømmene og konsentrerer seg i enkelte områder, såkalte «gyrer». Det finnes minst fem av disse, og forskerne har fokusert på den som finnes i det nordlige Stillehavet.

Bjørn Einar Grøsvik

Bjørn Einar Grøsvik er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet.

Foto: Hilde Elise Heldal

I overflaten her flyter det 180 ganger mer plast enn marint liv, målt i vekt, ifølge studien. For sjødyr kan det bety at en vesentlig del av kostholdet består av plast som i seg selv er næringsfattig.

Det som imidlertid gjør at Grøsvik synes funnene er spesielt interessante er en annen «ekstrafaktor»: Miljøgiftene forskerne har klart å identifisere sammen med all plasten.

– Det er snakk om mange forskjellige typer miljøgifter. I tillegg er nivåene som er funnet på et høyere nivå enn det som er kjent kan gi negativ effekt på dyrelivet.

Med andre ord kan man ha en overføring av miljøgifter fra plast og mikroplast til marine organismer som tar søppelet for å være mat, sier han.

– Det gir en god mulighet for at det ender opp i næringskjeden, og eventuelt på bordet til oss mennesker gjennom sjømaten som vi spiser.

Plast funnet i havet

Plast samlet sammen under Ocean Cleanups «Mega Expedition» i 2015.

Foto: The Ocean Cleanup

Støtter tidligere funn

Grøsvik understreker skjønt at søppelgyrene ikke er representative for havet som helhet. Her er gjerne mengden plankton og næringsstoffer i havoverflaten mindre enn ellers.

– Men det at plastpartikler tar til seg mye miljøgifter tror jeg er noe som kan gjelde generelt, som kan skje hvor som helst. Studien sier noe om at nivåene av miljøgifter i plastpartikler kan være så høye at de kan tas opp av organismene som spiser de.

Seniorrådgiver for fiskeri- og havmiljø i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre, mener studien støtter opp under tidligere funn.

– Plasten fungerer nærmest som svamper på andre miljøskadelige stoffer. Dyr som får i seg dette blir dermed både utsatt for det ubehag og den risiko selve plasten forårsaker, men også for de skadelige virkningene som følger av miljøskadelige stoffer.

Myhre mener Norge har gjort mye bra for å bekjempe problemet, men at det fremdeles gjenstår et arbeid med å ansvarliggjøre både produsenter og forbrukere av plast, slik at plastavfall tas rede på på en skikkelig måte.

Sjøfugl omgitt av plast

Sjøfugl omgitt av plast på de nordvestlige øyene av Hawaii.

Foto: Matthew Chauvin