Hopp til innhold

Ny studie: – Kveita tåler fang og slipp

De siste årene har praksisen rundt «fang-og-slipp» av kveite økt betydelig, og en ny studie konkluderer med at dypvannsfisken overlever praksisen. – Uansett dyreetisk uforsvarlig, mener Dyrevernalliansen.

Kveite tatt med fiskestang

Kveitene i studien hadde en lengde på 123 til 192 centimeter. Det er uvisst hvordan mindre individer takler fang-og-slipp. Bildet er ikke fra studien.

Foto: Audun Rikardsen

Audun med satellittmerket kveite

Audun Rikardsen ved UiT Norges arktiske universitet, med en satellittmerket kveite. Også Nofima, NINA og University of Tasmania har bidratt til studien.

Foto: UiT - Norges arktiske universitet

Det er Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet som har sett nærmere på hvordan det går med kveite som utsettes for fang-og-slipp.

Forsker Keno Ferter ved Havforskningsinstituttet er hovedforfatter bak studien, som nylig ble publisert i det internasjonale tidsskriftet Fisheries Research.

Ferter forteller at bakgrunnen er at nye reguleringer, miljøbevissthet og matpreferanser har ført til økt omfang av fang-og-slipp de siste årene.

Kveita har blitt svært populær blant norske fritidsfiskere og utenlandske fisketurister, men man har ikke undersøkt hvordan det går med individer som slippes ut igjen.

Keno Ferter / Forsker ved Havforskningsinstituttet

11 kveiter

Forskerne fulgte totalt 11 kveiter. Disse ble fisket med stang og snøre, og utstyrt med sendere som gjorde det mulig for forskerne å følge med på kveitenes bevegelser.

Keno Ferter

– Kveitene ble fisket med utstyr som er mye brukt av fritidsfiskere og fisketurister, og som ikke skader dyrene for mye, forteller Keno Ferter ved Havforskningsinstituttet.

Foto: Kari Mette Skreslet / NRK

– Senderne har gitt oss dybdedata og informasjon om hvordan de har beveget seg i vannmassene. Klare dybdeendringer betyr – enkelt forklart – at kveiten er i livet, sier Ferter.

Samtlige av de 11 kveitene overlevde de første 72 timene, som anses som den kritiske fasen etter fang-og-slipp. Etter den tid var data tilgjengelig for 10 av kveitene.

– 8 av de 10 viste ikke tegn til langtidsdødelighet. For to av fiskene ble vi litt usikre, for de sto plutselig i ro etter litt over en måned. Det er uvisst om dette skyldtes dødelighet, eller om merkene rett og slett falt av og lå på bunn.

Konklusjonen er at overlevelsen generelt er høy, såfremt fisken blir skånsomt behandlet og ikke har store krokskader og sterke blødninger.

Skeptisk

I august fanget fisketurist Daniel Jóhansson en kveite på 2,5 meter utenfor Å i Lofoten. Etter en halvtimes kamp for å få fisken opp til overflaten, ble den målt og avbildet.

I etterkant ble dyrevelferden debattert heftig i kommentarfelt på sosiale medier.

Susanna Lybæk, Dyrevernalliansen

Susanna Lybæk i Dyrevernalliansen mener studien er for liten til at man kan trekke entydige konklusjoner.

Biolog og faglig rådgiver i Dyrevernalliansen, Susanna Lybæk, mener fang-og-slipp generelt er etisk uakseptabelt.

– Vi mener rekreasjonsfiske ikke bør forekomme i det hele tatt. Det er fullstendig uetisk at fisk skal risikere å bli fanget igjen og igjen. Slik behandling ville vakt sterke reaksjoner hos folk flest dersom det gjaldt andre dyrearter.

Lybæk synes studien er for liten til at man kan trekke entydige konklusjoner. Hun peker på at stress og lidelse ikke er vurdert, og mener forsøket ikke kan brukes til å undersøke fang-og-slipp i et dyreetisk perspektiv.

Studien forteller lite om virkeligheten. En fisk kan lide mye før den dør, og både sår og håndtering kan åpne for å slippe inn infeksjoner.

Susanna Lybæk / Dyrevernalliansen

Studerer stressreaksjoner

Ferter er enig i at overlevelse i seg selv ikke er et tilstrekkelig mål på dyrevelferd. Derfor har de begynt å studere stressreaksjoner hos kveite, i forbindelse med fang-og-slipp.

– Det vil være problematisk å si at det skal være fritt fram for fang-og-slipp. Vi vet lite om de ikke-dødelige effektene, og det vil være viktig å se på dette, også.

De første resultatene fra dette prosjektet blir publisert i 2017.

Video Dronninga i dypet - trailer3

Minstemålet for kveite er 80 centimeter. Er kveita mindre enn dette, skal den slippes ut igjen.

Foto: Nyhetsspiller
Kveita blir kalt guden blant fiskene, og de snakker om den med andakt og beundring i stemmen. Kenneth Bruvik har hele livet drømt om et møte med storkveita, og når den endelig biter på kroken tar følelsene overhånd.