Nå blir det lettere for Einar å få tak i vennene sine: – Sola har gått inn i ny syklus

Vi er i ny solsyklus. Det er godt nytt for radioamatør Einar Fresvik. Og alle som liker nordlys.

Einar Fresvik er radioamatør

RADIOENTUSIAST: Einar Fresvik forsøker å oppnå kontakt med noen, men har hatt problemer med å få svar.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

– Det har vært litt bedring.

NRK har tidligere fortalt om Einar Fresvik.

Den glade radioamatøren i Bodø har vært litt fortvilt.

Årsaken er at han ikke har fått tak i vennene sine.

Men nå er det bedring i sikte. Omsider.

– Det blir bedre nå framover, selv om det tar litt tid. For tre uker siden var vi oppe i 27 flekker. Da fungerte det bra, sier Fresvik.

Velkommen, syklus 25

Flekkene han snakker om, er på solen. Det har vært lite av dem de siste årene.

Solen har faktisk vært tilnærmet «blank» i perioder.

Årsaken er at aktiviteten på solen går i sykluser på rundt 11 år.

Når aktiviteten er på topp, solmaksimum, er det mange flekker.

Men når sola tar en «timeout», solminimum, skjer det mindre der oppe.

Etter noen år med lite fart er ting i ferd med å skje.

– Det som har skjedd er at vi har starta på en ny syklus. Den 25 i rekken, forklarer Fresvik.

Spennende hobby

Grunnen til at Einar er opptatt av dette, ligger i hobbyen hans.

Han er radioamatør. Med venner over hele verden.

Når radioflekkene uteblir, blir det problemer med å nå ut. Det henger sammen med ionosfæren, høyt over oss.

Den blir dårligere til å reflektere kortbølgesignalene tilbake til Jorden.

Det tekniske kan du lese mer om i faktaboksen. Men kortversjonen er at det har vært trøblete for noen.

Som Einar.

– Radiosignalene går rett ut i det store intet, ut i verdensrommet, og blir borte, fortalte han sist.

Mer nordlys

Men de neste fem årene går det mot mer aktivitet, flekker og solstormer. Og nordlys.

Det forteller forsker Pål Brekke ved Norsk Romsenter.

– Flekkene er en manifestasjon på kraftige magnetfelt på solen, sier han.

– Hva betyr det?

– At man får flere områder med kraftige magnetfelt. De er også kilden til solstormer. Og kraftige utbrudd, som lager det sterke nordlyset som man ser langt sør.

Solen stråler bitte litt mer, også, ifølge Brekke.

Det betyr litt mer energi til jorda.

– Kjemien i jordas atmosfære endrer seg. Det kan påvirke jetstrømmen og været.

Kan ramme strømmen

Mer romvær kan også gi grunn til bekymring.

Slik ser en nordlysprognose ut.

NORDLYS: Eksempel på hvordan en prognose ser ut, fra Universitetet i Tromsø.

Foto: https://site.uit.no/spaceweather/

Det kan påvirke satellitter, GPS-signaler, radiokommunikasjon og strømnett.

Kraftige utbrudd på solen kan gjøre det mer skummet å reise til månen og Mars.

– Romvær er et aktuelt tema internasjonalt. Både FN og Nato har dette på sin agenda. Og DSB her hjemme.

Akkurat nå jobber Norsk Romsenter sammen med Forsvaret. De ser blant annet på hvordan man kan få en bedre varsling av romvær.

Det er viktig for mange aktører i samfunnet. Blant annet oljesektoren. Når man borer etter olje, er forstyrrelser fra romvær det siste man trenger.

Internasjonalt er det planer om å skyte opp satellitter, som vil bedre varslingen.

Einar skrur på et av apparatene

SJEKKER FORHOLDENE: Einar skrur på et av apparatene han eier.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

Vil gå seg til

Syklus 25 er ventet å nå toppen i juli 2025, med 115 solflekker.

Einar Fresvik ser fram til det.

– Før det kommer helt i gang, får vi noen perioder med like aktivitet. I år og kanskje neste år også. Etter hvert blir det mer stabilt.

Men så var det disse koronahullene, da.

– Akkurat nå er det et stort koronahull på sola. Den slipper ut masse partikler. Som gir flott nordlys, men som ødelegger forholdene, sukker han.

Ikke mange solflekker på Solen for tiden

SLIK HAR DET VÆRT: Lite flekker på sola.

Foto: SDO/HMI

HÅPEFULL: Einar Fresvik ser opp på himmelen, og håper at det blir mer aktivitet på sola snart.