Byen Lviv fikk tilsendt bleier som kunne dekket behovet til hele Ukraina i ti år

En TV-vert oppfordret folk om å donere bleier til Ukraina. Kampanjen virket, og byen Lviv ble overlesset av bleier på kort tid.

– Landet mottok bleier til 10 års forbruk for alle ukrainske babyer. Det er fint med hjelp, men bleieberget viser at noe av hjelpen har vært dårlig koordinert mellom landene, sier forsker Veronika Vakulenko ved Nord universitet i Bodø.

Bistanden fra land og internasjonale organisasjoner til Ukraina har ikke vært målrettet og effektiv nok.

Det er konklusjonen i en vitenskapelig artikkel publisert i tidsskriftet Public Money and Management.

Det er Vakulenko og kollega Giuseppe Grossi ved Nord universitet som står bak studien. Den viser blant annet:

• Mangel på langsiktig planlegging.
• Mangel på en samlet og koordinert respons fra internasjonale organisasjoner.
• Ukoordinert respons fra giverland.

Forskerne har sett på humanitær og militær hjelp som ble gitt til Ukraina den første måneden etter den russiske invasjonen 24. februar.

– Vi ble alle slått av den umiddelbare støtten Ukraina fikk fra store deler av verden. Vi ønsker å se på dette fenomenet med et forskerblikk. Men også fra et medmenneskelig perspektiv, sier Vakulenko til NRK.

Det har ført til en analyse av responsen til 35 land og et antall internasjonale organisasjoner, blant andre USA og Verdensbanken.

Grossi forteller at det internasjonale samfunnet så langt har gitt over 15 milliarder dollar i økonomisk, teknisk og humanitær støtte til Ukraina.

Men selv om reaksjonen fra giverlandene var rask, var imidlertid støtten lite kostnadseffektiv og for kortsiktig.

– Den fokuserer først og fremst på kortsiktige tiltak, heller enn å fokusere på de langsiktige konsekvensene og gjenoppbyggingen av et fritt og demokratisk Ukraina, sier Grossi.

Den internasjonale responsen den første måneden var at den var full av paradokser og kaos.

Det var for mye av én type hjelp, som bleien. Mens det var for lite av annen nødvendig hjelp som medisiner og drivstoff.

– Studien viser at støtten i startfasen har vært lite kostnadseffektiv og for kortsiktig, sier Grossi.

Det var Forskning som først omtalte rapporten.

Trenger hjelp til gjenoppbygging

Etter tre måneder med krig er de humanitære behovene i Ukraina fortsatt enorme. Ødeleggelsene kostet landet over 100 milliarder dollar.

I tillegg til at flere tusen er drept, er flere millioner på flukt, internt i Ukraina og i utlandet.

Framover blir det fortsatt viktig å å hjelpe det krigsherjede landet.

– Vi ser allerede de langsiktige konsekvensene av krigen. Allerede nå bør planlegging av gjenoppbyggingen av et fritt og demokratisk Ukraina, starte, sier Grossi.

Han mener Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken må inn med støtte.

– Ukraina må håndtere en enorm nedgang i skatteinntekter. Samtidig øker utgiftene til helsetjenester og annen hjelp befolkningen trenger. Her er åpenhet viktig for å forebygge og unngå korrupsjon, mener forskerne.

                    

Ifølge ekspertene må støtten framover være mer bærekraftig, og ha som mål å gjenoppbygge landet etter krigen.

– Et stort problem som få snakker om, er det ukrainske statsbudsjettet. Et viktig spørsmål er hvordan Ukraina vil håndtere den enorme nedgangen i inntekter og økningen i utgifter. Her er åpenhet viktig for å forebygge og unngå korrupsjon, sier Grossi.

– Hjelpen ikke bortkastet

Selv om den internasjonale hjelpen var ukoordinert i startfasen, var den ikke bortkastet, ifølge Veronika Vakulenko ved Nord universitet.

– Det er forståelig at alle ville hjelpe. Det oppsto en situasjon hvor alle ønsket å gjøre noe.

Og ikke all hjelp og støtte var ukoordinert. Vakulenko nevner EU som et godt eksempel på det motsatte.

– EU gjorde en god jobb. ikke bare gjennom militær støtte, men de åpnet døra for flyktningene, sier Vakulenko.

Røde Kors: – Krevende

Røde Kors har tidligere fortalt om kaotiske tilstander de første ukene etter at Russland invaderte nabolandet.

Seniorrådgiver Morten Tønnessen-Krokan forteller at Røde Kors har opplevd at noe bistand har vært mer til bry, enn hjelp.

– Det er veldig fint at folk viser solidaritet og vil hjelpe, men så er det sånn at all hjelp må sorteres og nå fram på en ordentlig måte.

– Det gjør at de som må sitte og sortere klær eller bleier eller hva det måtte være, bruker mye av tiden på det i stedet for den hjelpen som trengs mer.

Tønnessen-Krokan forklarer at det beste man kan gjøre for å hjelpe i forbindelse med krigen i Ukraina, er å gi penger direkte til de store hjelpeorganisasjonene.

– Det er det mest effektive.

Gir verdifull innsikt

Ifølge Grossi og Vakulenko gir forskningen deres innsikt i hvordan støtte til menneskeskapte katastrofer og humanitære kriser som følge av disse, kan evalueres.

– Dette er neppe den siste krisen. Myndighetene i giverlandene har fått mer kunnskap og verktøy for å møte de ulike behov på en kostnadseffektiv og ansvarlig måte, spesielt i et langsiktig perspektiv, tror Vakulenko.