Hopp til innhold

– Nye opplysninger hadde ikke betydning for ulykken

36 mennesker mistet livet da et Widerøe-fly styrtet i Torghatten i 1988. En ny rapport fra Statens havarikommisjon slår fast at ulykken ikke skyldtes forstyrrelser fra mobiltelefoner.

Arnfinn Grydeland kom seg av Widerøe-flyet før det styrtet ved Torghatten i 1988.

Pensjonert politioverbetjent Arnfinn Grydeland (innfelt) varslet allerede i 1988 om mobiltelefon om bord i ulykkesflyet. Nå konkluderer Statens havarikommisjon med at de nye opplysningene ikke hadde betydning for ulykken.

Foto: NRK

Alle de 36 personene om bord mistet livet da Widerøe-flyet styrtet i Torghatten i Nordland under innflyging til Brønnøysund lufthavn 6. mai 1988.

I juni fortalte NRK om en mobiltelefon som ble observert i flyet, men som aldri ble nevnt i den opprinnelige havarirapporten.

25 år etter ulykken offentliggjorde Statens havarikommisjon for transport at de ville undersøke om det kunne dokumenteres hvorvidt stråling fra mobiltelefon kan ha påvirket Widerøe-flyet som fløy rett inn i Torghatten.

I tilleggsrapporten, som ble offentliggjort tirsdag, konkluderer havarikommisjonen med at hendelsesforløpet ikke var påvirket av forstyrrelser fra mobiltelefonene om bord.

– I denne undersøkelsen har vi tatt utgangspunkt i at det var telefoner om bord, at telefonene var påslått, og også at de ble brukt. Så har vi sett på alle systemene i flyet som eventuelt kunne bli påvirket, og undersøkte deretter ut ifra de fakta vi har, sier, avdelingsdirektør på luftfartsavdelingen, Kåre Halvorsen til NRK.no tirsdag.

– Vi har kunnet utelukke alle påvirkningsmuligheter én etter én, og dermed står vi igjen med en konklusjon om at denne flygningen ikke ble påvirket av telefonene som var om bord, bekrefter Halvorsen.

Anser seg ferdig med ulykken

Årsaken til tilleggsundersøkelsen var at det oppsto tvil om hvorvidt forstyrrelser fra mobiltelefoner kan ha påvirket systemene. Det er bekreftet at det var to mobiltelefoner om bord i flyet.

– Ved undersøkelsen har SHT tatt utgangspunkt i et såkalt «worst case scenario» hvor det er lagt til grunn både at det var stråling fra mobiltelefonene, og at muligheten for påvirkning av flyets instrumenter og systemer var tilstede. (...) Basert på denne tilleggsundersøkelsen av ulykken med LN-WFN mener SHT at hendelsesforløpet ikke var påvirket av forstyrrelser fra mobiltelefonene om bord.

Statens havarikommisjon i rapporten

– Bakgrunnen for tilleggsundersøkelsen er at det fremkom informasjon som kan tyde på at havarikommisjonen den gangen undersøkelsen ble gjort ikke var kjent med at det var telefoner om bord, forteller avdelingsdirektøren.

– Vi hadde heller ikke sett på mulige utfordringer som kunne ligge i at telefoner kan påvirke systemer i et luftfartøy, legger han til.

Nå anser Statens havarikommisjon seg ferdig med Torghatten-undersøkelsen, forteller Halvorsen.

– Sånn som den fremstår idag, gjør vi det. Denne rapporten er et suplement til rapporten som ble utgitt i 1989, og den rapporten står ved lag.

Opprinnelig konklusjon står ved lag

Den gangen konkluderte havarikommisjonen med at Dash 7-flyet startet nedstigninga for tidlig.

– De gikk ned til en høyde som var lavere enn Torghatten, og på feil side av Torghatten. Den opprinnelige rapporten klarte ikke å konkludere med hvorfor det ble gjort, med nøyde seg med å konkludere med at det var en villet handling av uforståelige grunner, forklarer Kåre Halvorsen.

– Og den konklusjonen gjelder fremdeles etter tilleggsrapporten?

– Ja, den vil fortsatt stå ved lag, bekrefter han.

Mobiltelefon om bord

Rett etter ulykken informerte den pensjonerte politioverbetjenten Arnfinn Grydeland, som gikk av flyet i Namsos, om at en passasjer hadde en mobiltelefon med seg om bord i flyet.

Passasjeren ble plassert på et klappsete ved cockpiten, og mobiltelefonen var utstyrt med en 15 watts sender og et kraftig batteri, som kan ha påvirket flyets instrumenter.

Totalt er det bekreftet at to mobiltelefoner var om bord på ulykkesflyet.

Grydeland, som hadde flydd strekningen mange ganger tidligere, bemerket også at flyet oppførte seg unormalt.

Informasjonen kom aldri med

Han ble bedt om å skrive en rapport til Hovedredningssentralen, men informasjonen kom aldri med i havarirapporten.

– Da jeg leste rapporten, ble jeg mildt sagt overrasket over at de ikke hadde tatt med noen av de opplysningene jeg hadde gitt. Det er ikke nevnt i rapporten i det hele tatt, og det er heller ikke noe som tyder på at mine opplysninger ble vurdert, sa Grydeland til NRK tidligere i år.

– Statens havarikommisjon for transport (SHT) har blitt gjort oppmerksom på informasjon som ikke synes å ha vært kjent da denne tragiske ulykken fant sted i 1988. Basert på denne nye informasjonen, vil SHT undersøke om det kan dokumenteres hvorvidt stråling fra mobiltelefon kan ha påvirket den aktuelle flygingen. Undersøkelsen av de nye opplysningene vil bli dokumentert og offentliggjort, opplyste Havarikommisjonen i en pressemelding da den nye undersøkelsen ble kjent i juli i sommer.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Torghatten-ulykka» i nytt vindu