Ny rapport etter dødsulykke med RIB-båt: Nye, strenge regler blir ikke klare til neste sesong

Både fagmiljøene og politikerne på Stortinget er enige om at RIB-båter er farlige, og at det må stilles krav om sertifikat. Men det drøyer med å få nye regler på plass.

RIB-ulykke i Skjomen - skaDE PÅ BÅTEN

DØDSULYKKE: Regjeringen vurderer nå krav til sertifikat for førere av hurtigbåter etter dødsulykka med en RIB-båt i Skjomen i Nordland 10. august.

Foto: Fra Sjøfartsdirektoratets rapport / politiet

Båtføreren i 40-årene omkom da RIB-en han førte traff en bølge under en konvoi i regi av Skjomen båtforening i Narvik i Nordland 10. august i år.

Fartøyet gikk som nummer tre i konvoien men med en vannskuter og en hurtiggående båt foran.

Når RIB-en starter runding av en bøye, treffer den en hekkbølge fra den fremste båten, og blir kastet rundt. De fire personene om bord blir slengt over bord.

Føreren av båten omkommer, mens tre andre ble fraktet til sykehus og legevakt. En av dem ble påført lettere skader, mens to andre ble forslått.

Politiet uttalte til NRK at de ikke var varslet om arrangementet i Ofoten.

I en ny rapport fra Sjøfartsdirektoratet, som først er omtalt av Fremover, mener Sjøfartsdirektoratet at en skade på RIB-båten hadde skjedd en stund før ulykken, og at denne skaden kan ha hatt innvirkning på hendelsen.

På venstre side mangler 50 centimeter av den bakerste delen av styrefinnen.

– En manglende styrefinne kan ha hatt innvirkning på fartøyets egenskaper i sjøen og kan ha hatt innvirkning på hendelsen, skriver direktoratet i den ni sider lange rapporten.

Samtidig kan ikke direktoratet slå fast at skaden på styrefinnen var årsaken til dødsulykken.

konvoi

Bildet viser en av konvoiene som ble avholdt i Skjomenfjorden der arrangementet «Hurtiggående konvoi» ble arrangert. Ulykkesbåten, en Goldfish 29, var nummer tre i rekka.

Foto: Privat

– Som å svinge med et lokomotiv

RIB-ekspert og tidligere politimann Reidar Kjelsrud har mer enn 10.000 timer bak rattet i raske politibåter. Han har også vært med å granske flere ulykker med RIB-båter.

Han opplyser til NRK at en fellesnevner for flere av dødsulykkene som har vært med disse båtene, er at ulykkene skjer når båtføreren prøver å svinge.

– Hvis man ikke vet hva man driver med, slipper båten taket i vannet og sklir ukontrollert. Når den går ned plant, ligger den gjerne på tvers. Da er det bråstopp. Det betyr at den kvitter seg med alt som er i båten.

Kjelsrud sammenligner det å kjøre RIB-båt som å kjøre et lokomotiv.

– Det kjører rett fram. Skal man forandre kurs brått, skal man vite hva man driver med.

Reidar Kjelsrud

OPPLÆRING: – Opplæring er et stikkord her. Men det er ikke nødvendig å lage det så voldsomt. Alle som skal kjøre RIB-båt bør pålegges et teoretisk kurs, mener Reidar Kjelsrud.

Foto: Kongelig Norsk Båtforbund

Ulykkesbåt

Ulykken i Nordland skjedde med en Goldfish 29, og var den samme båten som var involvert i dødsulykken der Kiwi-gründer Per Erik Burud mistet livet i 2011, ifølge Teknisk Ukeblad.

Det er solgt om lag 250 slike båter i Norge.

I dag kan hvem som helst med teoretisk prøve og båtførerbevis kjøpe og føre båter inntil 15 meter med flere hundre hestekrefter og toppfart over 100 knop.

Ifølge rapporten fra Sjøfartsdirektoratet hadde ulykkesbåten 725 hestekrefter og en toppfart på 82 knop, som tilsvarer 161 kilometer i timen.

Vitner uttalte til politiet etter ulykken at fartøyet hadde en marsjfart på rundt 70 knop før ulykken. Ved ulykken hadde båten slakket ned farten til om lag 50 knop, som tilsvarer 92,6 kilometer i timen.

Ulykesbåten Tjøme

RIB-båten fra dødsulykken i Ofoten 10. august, var nøyaktig den samme som var involvert dødsulykken i 2011, hvor Kiwi-gründer Per Erik Burud døde.

Foto: Jonas Sætre / NRK

– Svært krevende å kjøre

Både produsenten og andre aktører tilbyr opplæring i å kjøre RIB-båt, men foreløpig er det frivillig.

RIB-ekspert Reidar Kjelsrud mener det haster å få på plass et krav om «sertifikat» for førere av hurtigbåter.

Årsaken er at disse båtene er svært billige i drift. Dermed vil etterspørselen øke i årene framover.

– Dette er båter som er designet for ekstreme hastigheter, sier Kjelsrud til NRK.

Såkalte step-skrog eller ventilerte skrog og høy fart er en skummel kombinasjon, ifølge Kjelsrud.

– Disse båtene er nesten ikke nedi vannet, de flyr på overflaten. Derfor krever de spesialkompetanse, sier han.

Regjeringen: – Neppe klar til båtsesongen

Geir-Inge Sivertsen

Statssekretær Geir Inge Sivertsen (H).

Foto: Høyre

Statssekretær Geir Inge Sivertsen (H) opplyser til NRK at Sjøfartsdirektoratet jobber med å utforme et teoretisk og praktisk kurs for førere av båter som kan oppnå større hastighet enn 50 knop.

Begrunnelsen for forslaget er at høy fart gir større fare for personskader, men også i større grad utsetter andre for fare.

– De nye kravene vil antakeligvis ikke være på plass før neste båtsesong starter, sier Sivertsen.

Svaret overrasker ikke Reidar Kjelsrud. Han tror det kan ta enda lengre tid

– Fagmiljøene er ikke enige om hva som skal være pensum på disse kursene, sier han.

Etterforskningen avsluttet

Skade på RIB-en i Skjomen

RIB-ULYKKE: Mener en skade på båten sannsynligvis hadde skjedd før ulykken.

Foto: Bildet er hentet fra Sjøfartsdirektoratets rapport / politiet

Det var politiet som ba Sjøfartsdirektoratet om å granske ulykka.

Etterforskningen er avsluttet og saken er sendt over til statsadvokaten. Nå skal det avgjøres om noen kan stilles til ansvar for ulykken, eller om saken skal henlegges.

– Grunnen til at vi etterforsker er at vi ønsker å finne ut hvorfor ulykken skjedde. Vi har blant annet hatt fokus på om arrangementet kunne stilles til ansvar eller om det kan være noe med båten, sier politiadvokat Torgeir Kvitvik i Nordland politidistrikt til NRK.