Hopp til innhold

Denne kjempemyggen vekker oppsikt: – Aldri sett en slik mygg

Når været blir varmere våkner myggen til liv. Også i Nord-Norge. Men da Frank Pedersen koste seg i solen 17. mai ble han «angrepet» av en mygg han aldri har sett i Nordland tidligere.

Mygg

Frank Richard Pettersen stoppet denne myggen fra å suge blod. Etterpå la ha merke til at den har stripete ben.

Foto: Frank Richard Pettersen / Privat

For i det strålende været satt han i sola på Skarberget, like ved der ferga går over til Bognes.

– Jeg merket at det kom en del mygg i går. Det var jo en fin og varm dag. Den landet på hånda mi og ville suge litt blod, men jeg kom den forkjøpet, forteller Pedersen.

Da han tittet på myggen reagerte han umiddelbart på at myggen ikke så «helt vanlig» ut.

Stripete bein

Pedersen har bodd i Nord-Norge siden 1983, men en slik mygg har han aldri sett før.

– Jeg reagerte på at den hadde stripete bein. Mygg er jeg vant til, men jeg har aldri sett en mygg som ser slik ut.

Han forklarer videre at han ikke er noen ekspert, men at han var nok interessert til at han la ut et bilde i sosiale medier.

Mygg

Stikkmyggene er slanke insekter med lange, tynne bein og en smekker kropp på 5–8 mm lengde.

Foto: Егор Камелев / Unsplash

Der fikk han støtte i at det var noe uvanlig med myggen.

– Jeg la ut et bilde i Facebook-gruppen «insekter». Der var det noen som sa det kunne være en tigermygg eller en stor husmygg, forteller han og legger til:

– Ingen av disse har blitt observert i Nordland tidligere.

– Har du sett flere mygg av samme type etter at du så den første?

– Nei, det har jeg ikke.

mygg

Myggen er ifølge biolog Sondre Dahle en stor husmygg (Culiseta annulata). Arten er ikke observert i Nord-Norge tidligere.

Foto: Skjermdump / artsobservasjoner.no

Interessant observasjon

Sondre Dahle er biolog og overingeniør ved Norsk institutt for naturforskning. Han jobber for tiden med et forskningsprosjekt om mygg – der de blant annet kartlegger hvilke arter som finnes i Norge.

Han er rask med å fortelle at dette er en stor husmygg. Han gir raskt Pettersen støtte i at dette ikke er noe vanlig syn i Nord-Norge.

– Det stemmer at dette er en art som ikke er registrert nord for Trøndelag. Det er interessant at den er funnet så langt nord som Narvik, for den er ikke funnet i nærheten verken i Norge eller i Sverige før.

Overingeniør terrestrisk naturmangfold i NINA, Sondre Dahle

Sondre Dahle er biolog og overingeniør ved Norsk institutt for naturforskning

Foto: NINA

Forskeren forteller videre at denne myggen stikker kraftig, og er svært stor sammenlignet med annen mygg.

– Dette er en kjempe blant våre blodsugende mygg. Den er over dobbelt så stor som de vanligste myggene som kommer senere på sommeren. Den kjennetegnes blant annet på de mange hvite båndene på beina.

Har dårlig oversikt

Stor husmygg, eller Culiseta annulata, søker beskyttende steder for å overvintre. Den kan finne veien inn i kjellere og garasjer. Derfor har den fått navnet «stor husmygg».

– Hva kan det bety at myggen trekker så langt nord?

– Dette er en av de myggartene som overvintrer som voksne. Den vil antagelig tjene på at det er milde vintre. Enten har den vært der hele tiden og blitt oversett, eller så har den kommet nordover de siste 70 årene. Det er i så fall i tråd med det vi har sett i Danmark og Sverige. Der ser vi nye myggarter lenger nord, svarer Dahle.

I Norge er det fortsatt manglende info om hvilke mygg som finnes. Dette er også grunnen til at Dahle forsker på det viktige insektet.

– For det første er myggen en viktig næringskilde for fisk og fugler. I tillegg kan den potensielt være en sykdomsspreder. Hvis vi får oversikt over hvilke arter som finnes, og blir observante på nye arter, kan vi oppdage uønskede arter fortere, sier Dahle.

Da Pettersen la ut bilde av myggen var det noen som trodde det kunne være en «tigermygg». Denne arten er uønsket – og kan dra med seg smitte.

Dahle er glad folk er oppmerksomme.

– Det er veldig bra at folk har øynene oppe for tigermyggen. Hvis folk observerer flere mygg de tror kan være nye arter vil vi gjerne ha dem sendt inn til oss. Da er det fint hvis folk ikke slår dem helt flate.