Hopp til innhold

Ny art: – Ble funnet 200 meter fra hogstområde

En ny lavart for Europa ble funnet i Majavatn, og resulterte i vern av området. WWF tror mange sjeldne arter befinner seg i norske skoger, og at disse vil bli rammet når Statskog hogger ned skogen til våren.

Laven Pertusaria mccroryae basert på eksemplaret funnet på Majavatn i 2010

Denne arten er ny for Europa og ble funnet av en professor som tilfeldigvis var på hyttetur.

Foto: Tor Tønsberg

Ved Majavatn ble en sjelden art, som aldri tidligere er funnet i Europa. Arten ble funnet ved en tilfeldighet, noe som gjorde at alle hogstplaner i området ble avlyst.

Regjeringen har bedt Statskog om å kartlegge slike verneverdier på statsgrunn, men WWF mener dette ikke er gjort grundig nok, og at nøkkelarter fortsatt kan bli utryddet.

– Forsvinner nøkkelarter kan det føre til økosystem-kollaps, sier skogbiolog og rådgiver i WWF, Trude Myhre.

Funnet stoppet hogsten

I vestskråningen av Litlefjellet ved i Majavatn var professor, Tor Tønsberg, på hyttetur i 2010. I den gamle fjellgranskogen, 500 meter over havet, fant han den sjeldne laven Pertusaria mccroryae.

– Jeg kjente den igjen fra mitt arbeid på vestkysten av Nord-Amerika. Lavarten er aldri tidligere sett i Europa, og er svært sjelden, forteller professoren.

Ifølge Tønsberg har skogen tidligere blitt hogget ned 200 meter unna funnstedet, noe professoren ser på som svært bekymringsfullt.

– Vi vet alt for lite om hvilket samspill det er mellom arter i naturen, og jeg kan ikke se hvorfor noen arter skal være mer eller mindre verdt enn andre.

– Viser hvor lite vi vet om skogen

Trude Myhre i skogområde

Skogbiolog og rådgiver i WWF, Trude Myhre, mener Staten må verne mer av sin egen skog.

Foto: Reidar Haugan, Naturhistorisk museum

En tilfeldighet førte til at Majavatn ble vernet mot hogst, og det mener skogbiologen fra WWF er skremmende.

– Det var en tilfeldighet som gjorde at en professor hadde hytte ved Majavatn, og at han dermed oppdaget den nye arten på tur. Hadde han hatt hytte et annet sted ville denne arten kanskje aldri blitt funnet, og hogsten ville fått fortsette, sier Myhre.

Hun mener denne historien viser hvor lite vi vet om de norske skogene, og det mener skogbiologen er skremmende.

– Så langt vet vi veldig lite om det som faktisk finnes i skogene våre, og dette viser at vi må få en bedre forvaltning av skogområdene, og at biologer må inn før eventuelle hogster skal starte, sier Myhre.

Tillater hogst i verneverdig skog

Fremdeles er det ikke forbudt å hogge i skogområder som er verneverdige eller potensielt verneverdige. For noen dager siden ble det startet hogst i en skog i Oppland, som er kartlagt verneverdig.

– Det er problematisk at så lenge skogeier ikke ønsker å verne er det åpent for hogst, sier Myhre.

Ifølge skogbiologen er det flere tilfeller av at påbegynte hogster må stanses fordi det blir gjort funn som må undersøkes nærmere. Et annet tilfelle oppsto nylig i Larvik i Vestfold, hvor en hogst ble stoppet fordi det var rovfugl-reir i området som skogeier ikke hadde oppdaget.

– Det har skjedd flere ganger at vi har kommet inn i områder hvor det foregår hogst, og oppdaget at det lever utrydningstruet arter.

I fjor valgte WWF å anmelde hogst av en skog i Buskerud, hvor den eneste kjente lokaliteten for arten Båndlav levde. Samme året uttalte skogbiologen at det er galskap å hogge i verneverdig gammelskog.

– Det er kritisk når man hogger i det eneste området hvor en art bor. Vi er redd for at historien skal gjenta seg ved Majavatn, og at det vil bli hogd i det eneste området hvor man vet at Pertusaria mccroryae bor, sier Myhre.

Frykter økosystem-kollaps

Skogbiologen frykter at kunnskapsmangelen om skogene i landet, og hoggingen av verneverdig skog i verste fall kan føre til økosystem-kollaps.

– Artene kan være viktige for oss mennesker, for eksempel til medisiner, bare at vi ikke vet det ennå. I tillegg henger alle arter sammen med hverandre, påpeker Myhre.

WWF mener problemet ligger i at vi ikke kan vite hvilke arter som er «mindre viktige».

– Arter er som mursteiner i en grunnmur. Det går kanskje bra om du tar ut en eller to, men tar du ut flere raser hele muren plutselig sammen.

– Vi har god oversikt

Lars Andreas Lunde

Statssekretær, Lars Andreas Lunde (H), i Klima -og miljødepartementet forteller at det er vanskelig å ha full oversikt over verneverdige skoger.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Før jul ble Regjeringa og budsjettkameratene, KrF og Venstre, enige om at Statskog sine skogarealer skulle gjennomgås på nytt med tanke på vern. Det ble også vedtatt i Stortinget da de behandlet budsjettet der.

Stortinget har bedt om en ny gjennomgang av Statskogs ordinære skogeiendommer, med sikte på skogvern. Dette er for å fange opp nye verneverdige skogarealer. Klima -og miljødepartementet opplyser at de er i dialog med Miljødirektoratet om oppdraget.

– Vi har relativt god oversikt, men ikke full oversikt, over områder eid av Statskog som er verneverdig i henhold til gjeldende kriterier, sier statssekretær, Lars Andreas Lunde (H) i Klima -og miljødepartementet.

– De identifiserte verneverdige områdene er enten vedtatt vernet, tilrådt vernet fra Miljødirektoratet til departementet, eller man er i ferd med å starte verneprosess etter naturmangfoldloven.

Miljødirektoratet har en avtale fra 2004 med Statskog om samarbeid om skogvernarbeid på Statskogs arealer. Statssekretæren sier det er på bakgrunn av dette gjennomført en gjennomgang av aktuelle verneverdige skogarealer i noen aktuelle fylker.

– Avtalen med Miljødirektoratet forplikter Statskog til å ikke iverksette tiltak som kan redusere verneverdiene. På øvrige skogområder driver Statskog et kommersielt skogbruk, og har de senere år økt hogstkvantumet betydelig. For slike områder kan ikke miljømyndighetene nekte Statskog å hogge, opplyser Lunde.

– Vi driver forsvarlig hogst

Jostein Saus

Miljø- og kvalitetsansvarlig for skog i Statskog, Jostein Saus, forteller at Statskog er svært opptatte av å bidra til verdiskaping.

Foto: Jon Terje Fossland / Fotokompaniet Namsos AS

– Vår oppgave er å drive forsvarlig hogst, slik at vi utvikler verdier på fellesskapets eiendom. Skogsdriften skal både bidra til verdiskaping lokalt og nasjonalt, samtidig som det bidrar til overgang fra svart til grønt karbon i internasjonal klimasammenheng.

Han påpeker at Statskog er opptatte av å avvente hogst ved tilfeller hvor miljømyndighetene sier at områder er aktuelle for vern. I tillegg mener Saus at gjennomgåingen av skogene er god nok.

– Så langt vi kjenner til, har Miljødirektoratet gjennomgått mer eller mindre alle områder hvor Statskog har produktiv skog, hevder Saus.

– Deler dere bekymringen for at vi kan miste unike skogområder med verneverdier?

– Vi verken kan eller vil gjennomføre hogst dersom Miljødirektoratet mener det gir tap av verneverdier. Dersom andre er uenige i hvor strengt verneverdighet skal vurderes, er dette noe de må ta opp med miljømyndighetene, sier Miljø- og kvalitetsansvarlig for skog i Statskog, Jostein Saus.