NRK Meny
Normal

NVE: – Ingen indikasjoner på skredfare

Området som ble utsatt for ras i Brønnøy ble kartlagt da Helgeland Kraft fikk konsesjon for å bygge ut fem kraftverk. – Kvikkleire var ikke noe tema, ifølge NVE og kraftselskapet.

Ras på fylkesvei 76, Tosbotn

Flere av de verste naturkatastrofene i Norge har vært kvikkleireskred. To leirskred tok i helga med seg deler av fylkesvei 76 og tre hus. Fylkesveien er den eneste fergefrie tilknytningen folk i Brønnøy og Sømna har til E6.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

– Det ristet godt da de sprengte i forbindelse med byggingen av kraftverket. I tillegg har det vært mye tung anleggstrafikk på veien, sier Carl Bekkevold, som mistet hjemmet sitt da to kvikkleireskred tok med seg deler av Tosenveien i helga.

Bare noen hundre meter unna rasstedet i Tosbotn i Brønnøy er Helgeland Kraft i gang med å bygge ett av de fem småkraftverkene, som skal stå klar i 2018.

Ifølge plan- og bygningsloven er det krav om grunnundersøkelser dersom det foreligger mistanke om dårlig byggegrunn.

– Ble ikke avdekket kvikkleire

Bjørnstokk kraftverk i Tosbotn

Slik skal Bjørnstokk kraftverk, som er under bygging noen hundre meter fra rasstedet, se ut når det står ferdig.

Foto: Helgeland Kraft
Produksjonssjef Torkil Nersund, Helgeland Kraft

– Det har vært gjennomført undersøkelser for å verifisere at stasjonene blir plasser på gode masser. Det er ikke avdekket kvikkleire i disse områdene, sier produksjonssjef Torkil Nersund.

– Før konsesjonen ble gitt i 2010, hadde saken vært ute på en bred høring. Det var ingen merknader i høringsrunden, verken fra kommunen eller andre, som gjaldt kvikkleire og rasfare. Det ble derfor ikke foretatt flere undersøkelser enn det som er vanlig i slike saker, sier avdelingsdirektør Rune Flatby i NVE.

– Det er en beklagelig hendelse, og NVE avventer undersøkelsene som nå pågår. Dersom det er noe å lære her, så skal vi selvsagt gjøre det.

Utløses av mennesklig aktivitet

Produksjonssjef Torkil Nersund i Helgeland Kraft opplyser at kvikkleire har vært et tema i områdene rundt Leiråa, hvor ett av de andre kraftstasjonene bygges.

– Men har ikke vært kjent med at dette også har vært et problem på Bekkevold hvor det nå har gått ras.

Ifølge NVE utløses de fleste større kvikkleirskred av mennesklig aktivitet. Nersund vil ikke spekulere i årsaken til leirskredene.

– Vi bidrar med informasjon, men vi har ikke grunnlag eller kompetanse for å spekulere i hva som her har vært den utløsende faktor.

64.000 bor i kvikkleireområder

Ifølge kart fra NVE bor det 64.000 mennesker i kvikkleireområder i Norge. Men bare 84 av 350 kommuner med areal under marin grense, er kartlagt.

I år har myndighetene bevilget 10 millioner kroner til kartlegging av skumle kvikkleireforekomster.

– Behovet er mye større, og det vil ta mange år før alle prioriterte områder er kartlagt, sier seksjonssjef Eli K. Øydvin i NVE.

– Tosbotn ikke risikoområde

Tosenanleggene i Tosbotn

Tosenprosjektet er en av de største de største utbygginger i Helgeland Kraft sin historie. Tosenanleggene vil samlet gi en årlig fornybar produksjon på drøyt 100 GWh. Det tilsvarer strømforbruket til omlag 5000 husstander.

Foto: Helgeland Kraft

I Nordland har bare fem av 44 kommuner gjennomført kartlegging. Brønnøy er ikke på lista.

Tosbotn har ikke vært ansett som risikoområde. Nordland står heller ikke høyt på prioriteringslista til NVE, konstaterer underdirektør Karsten Steinvik hos Fylkesmannen i Nordland.

2000 omkommet i skredulykker

Leirskred i Hemnes 20. juni 1996

Det mest alvorlige leirskredet i Nordland skjedde i Finneidfjord i 1996, og krevde fire menneskeliv og førte til at flere bolighus og 400 meter av E6 raste ut i sjøen. I Nordland er det bare Vefsn, Hemnes, Rana, Fauske og Sørfold som har fått kartlagt skummel kvikkleire.

Foto: NRK

Mer enn 2000 mennesker er drept i skredulykker i Norge de siste 150 årene. Ifølge NVE er det ikke farlig å bo i et kvikkleireområde.

– Men dette forutsetter at alle har nødvendig kunnskap om at det kan være kvikkleire der man bor, og er kjent med forhåndsregler for aktivitet i slike områder, sier Eli K. Øydvin.

Ved kvikkleireskred er den enkelte innbygger helt prisgitt myndighetenes forbyggende arbeid og beredskap, og iverksetting av rask evakuering. Hendelsen vil oppleves som traumatisk for de som blir direkte berørt og innebære psykiske påkjenninger over lang tid. Hendelsen vil også kunne skape en generell utrygghet og bekymring hos de mange som bor i områder med dårlige og uavklarte grunnforhold.

Fra Risiko- og sårbarhetsanalysen for Nordland, 2015

Laster kart, vennligst vent...