– Ein skulle tru kulturforskjellen var mykje større, men eg kunne sjå meg sjølv att i mykje.
Visekorporal Tobiassen frå Straumsjøen i Nordland er no heime i Noreg, men dei siste fire månadane var han i Nord-Irak og trena kurdiske soldatar som kjempa mot terrorgruppa ISIL.
Blei heidra med medaljeseremoni
Fredag blei Tobiassen og vel 70 andre soldatar heidra i Gamle Logen i Oslo med tenestemedalje. Generalløytnant Rune Jakobsen delte ut medaljane, og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide gratulerte sjølv soldatane.
– Det er kjekt å bli heidra på denne måten. Spesielt artig er det når veteranar tek seg tid til å komme og gjere litt stas på oss, seier Tobiassen.
Dei soldatane som blei medaljerte no har trent opp om lag 1 500 kurdiske soldatar i kampen mot ISIL, skriv Forsvaret i ei pressemelding.
– De representerer Noreg på ein utruleg god måte, og de har levert eit viktig bidrag til kampen mot ISIL, sa statsråden.
- Les også:
Støtte på språkproblem
– Mitt lag reiste rundt i Kurdistan og trena kurdarane der dei var, fortel Tobiassen.
I grupper på åtte reiste dei over heile Nord-Irak, og var ettertrakta av kurdarane, men dei møtte nokre utfordringar ved å reise så mykje.
– Nokre gonger møtte ikkje tolken oss då me skulle trene, og me måtte gå etter kroppsspråk og miming.
– Men det er utruleg kor langt ein kjem med litt galgenhumor og kroppsspråk, ler visekorporalen.
– Dei var heilt fantastiske folk
– Eg tenkte "wow, me er verkeleg ikkje så ulike kvarandre", seier Tobiassen.
Dei norske reglane er at under trening, skal norske styrkar gjere nett det same som dei dei trenar.
– Når ein trenar i lag, et saman og ber på likt utstyr kjem ein liksom i prat om heilt vanlege ting, fortel soldaten.
– Ein skulle tru kulturforskjellen var mykje større, men ein kunne sjå seg sjølv att i mykje av det dei gjorde.
- Les også:
Mindre enn ei mil frå frontlinja
Sjølv om dei norske soldatane som dreiv opplæring aldri var i strid, var dei nær kampane.
– Me kunne høyre flya til amerikanarane innimellom, men me var aldri nær kampane, seier Tobiassen.
Likevel var nordmennene saman med soldatar som kom frå frontlinjene.
– Eg tenkte no på det. Eg fekk høyre mange triste historier og lagnadar, men det er diverre slik røynda er. Det er jo nettopp difor me er der, for å hjelpe desse menneska, seier visekorporalen.
– Verda er verkeleg ikkje slik som me har det heime i Noreg, Irak vart liksom ei påminning om dette, fortel Tobiassen.
– Men eg har mange fleire gode minner enn dårlege, for å sei det slik, smiler Tobiassen
- Les også:
Kulturforskjellar som humor
– Heime i Noreg er me ikkje så vande med å halde hender, men når ein blei god ven med kurdarane, var det vanleg å halde hender og leie kvarandre, seier Tobiassen.
Sentral-Asiatiske land som Irak og Afghanistan har andre måtar å syne venleik på, og fysisk kontakt med vener er mykje viktigare enn i tradisjonell norsk kultur.
– Det var enkelte som tykte det var ganske flaut, ler Tobiassen.
Han fortel at dei gode stundene meir enn veg opp for dei triste historiene nokre av kurdarane hadde.
– Det eg ser attende på, er kameratskapet og alle me blei kjend med.