Svensk reindriftssame ut mot norske skuterløyper: – Tar ikke ansvar

Tirsdag omtalte NRK den lille bygda Skaiti.

Ei skuterløype til Sverige har splittet befolkningen.

Reindriftsbonde Anders Erling Fjällås holder til i Arjeplog kommune, like over grensen.

Han reagerer kraftig på at det åpnes for flere løyper til Sverige.

– Det er ikke forståelse for den problematikken skuterløypene innebærer for reindriften, sier han til NRK.

– Pumper inn skutere uten å ta ansvar

Inntil løypa fra Skaiti åpnet måtte skuterførere i området kjøre til svenskegrensen for å koble seg på løypenettet.

Parkeringsmulighetene på grensen har vært begrenset – og tidvis har det vært svært trangt.

Fjällås sier skuterturismen per nå begrenses noe på grunn av dette, men at slike løyper vil føre til mer trafikk.

– Reinen må ha ro, men det er umulig allerede med dagens situasjon. Med nye løyper vil det pumpes inn enda flere skutere i svenske fjell.

Fjällås sier reinen i verste fall kan bli så stresset at de forlater kalvene.

Ifølge han må Saltdal kommune ta mer ansvar.

– Det er som å åpne en vannkran; de vil pumpe inn norske skuterførere i Sverige uten å ta noe ansvar for konsekvensene.

Tror ikke på mye mer turisme

Ordfører i Saltdal kommune, Rune Berg (Sp), sier til NRK at han synes kritikken er urettmessig.

– Sverige har åpnet for mye mer skuterkjøring enn oss. Du kan kjøre mange, mange mil. Jeg tror ikke ei lita skuterløype fra Skaiti til Sverige vil gjøre at det blir mye mer kjøring.

Berg peker på at han tror de aller fleste som vil bruke løypa fra Skaiti er folk som uansett ville kjørt til grensen.

– Vi vil ha aktivitet. Og vi ønsker å hjelpe caravaneieren i Skaiti slik at han kan drive næring videre.

– Har dere hatt god nok kommunikasjon med svensk side om denne løypa?

– Administrasjonen har hatt møter med Arjeplog kommune og flere på svensk side. Vi skal ta hensyn til reindrift, og det gjør vi. Vi ønsker ikke å skade og synes denne løypa er forsvarlig å åpne.

– Har Fjällås hatt gode nok muligheter til å bli hørt?

– Ja. Han har fått kommet med høringssvar.

To kunstnere søkte ro

En annen som mener skuterturismen får boltre seg for mye er den norsk-svenske billedkunstneren Kajsa Zetterquist. Hun bor i Graddis, bare kilometer fra Skaiti.

– Jeg er klart imot at det skal bli økt innfart av skuter fra Norge til det svenske løypenettet.

– Hvorfor så mye motstand?

– Det handler om naturen og det handler i høy grad om samenes og reindriftas situasjon – om deres rettigheter til land og vann. Skuterkjøring er allerede et stort problem og en ny løype vil selvfølgelig innebære økt trafikk

Helt siden 1974, da «Gratisveien» åpnet inn til Sverige, har hun fulgt med på utviklingen av og debatten om skuterturisme både på norsk og svensk side.

Både hun og hennes mann, billedkunstneren Per Adde, har alltid vært engasjert i natur, miljø og livet i fjellet.

Da Per var ung kunststudent padlet han kano fra Göteborg og nordover.

Per endte opp ved Arjeplogfjellene.

– Han levde alene i fjellet og malte. Etter hvert ble han kjent med den samiske verden. Han fikk venner i reindriften og jobb, forteller Kajsa og legger til:

– I alle år kjempet han for deres rettigheter.

Gjennom arbeidet hos samene fikk han også mulighet til å bygge en hytte.

Hytta lå på svensk side, midt på fjellet.

Helt alene – i stillhet.

– Et paradis, sier Kajsa.

Men da veien til Sverige åpnet i 1974 kom forandringer.

– Tok seg helt enkelt til rette

Med ny vei kom også skuterne. Flere og flere kjørte over grensen for å kjøre i svenske løyper.

– Skuterturismen fra Norge medførte dessverre at vi ikke kunne bruke hytta under den fantastiske vårperioden – vi orket ikke, forteller Kajsa.

– Det var ille.

Det er merkede skuterløyper i Sverige, på god avstand fra hytta. Men Kajsa sier det ikke bare var disse som ble brukt.

Hytta og terrenget i nærheten ble nærmest invadert og brukt som møtested og rasteplass for en masse folk og skutere forteller hun.

– Og selvfølgelig med tull, lekekjøring og høyt lydnivå. Man tok seg helt enkelt til rette. Vi prøvde, men klarte ikke å skjære gjennom.

På vårparten måtte de samle søppel – flere sekker hvert år. De fortsatte med høstfisket, men de følte stedet var ødelagt.

– Nå er dette historie for min del. Per er død og jeg har gitt hytta tilbake til reindrifta, sier Kajsa og legger til:

– Men skuterproblematikken øker. Miljøsaker av denne art må styres etter nasjonale prioriteringer og regelverk.

– Utviklingen har vært skremmende

I Graddis, hvor Kajsa Zetterquist fortsatt bor, er det flere som har kjempet mot snøskuterløyper i årevis.

Lisa Dillan, styreleder for Graddis hyttefelt, sier det gjennom årene har kommet mange forslag om skuterløype i nærheten.

– Årsmøtet i hytteforeningen har et enstemmig vedtak mot skuterløype i hyttefeltet. Ordføreren har garantert muntlig til styret at det ikke vil komme på tale med en løype her.

Hun sier det de opplever når de benytter seg av naturen på svensk side er som å være på rånestripa en lørdags kveld.

– Jeg har hatt hytte her siden 1972. Men utviklingen har vært skremmende. Svensk side melder om utstrakt promillekjøring. Vi plukker ølbokser og bleier om hverandre langs traseene, sier hun og legger til:

– Dette er rå motorsport.

Martin Drevvatn, seniorrådgiver i Statens Naturoppsyn bekrefter at de registrerer ulovlig kjøring i Nordland.

Dillan mener det ikke hører hjemme blant reinflokker og fjellrev.

– Gi dem et motorsportsanlegg, ikke skuterløyper rett inn i reinbeiter som den fra Skaiti.

Hun mener den løypa ble godkjent på tross av lovens intensjon.

– Loven sier jo klart at løyper ikke skal legges i reinbeiter, hyttefelt og viktige naturområder. Hvordan kunne det gå til?

Tar avstand fra uhørt oppførsel

Snøscooterklubbenes Fellesråd, omfatter 43 lokale snøscooterklubber fra Agder i Sør, til Troms og Finnmark i nord.

Erik Tangstad Kirkvold, styreleder i SKFR, får beskrevet opplevelsene Kajsa har hatt på hytta i Sverige.

Han sier de tar sterkt avstand fra slik oppførsel, og all ulovlig kjøring.

– Vi opplever at snøskuterfolk er ordentlig folk. Vi benekter ikke at det skjer ulovlig kjøring, men vi tar avstand fra det. Vi er helt på linje med Statens Naturoppsyn i den saken, sier han til NRK.

Han understreker at det i Sverige, USA og Canada finnes egne områder for frikjøring.

– Der er det lagt til rette for at snøscooterkjørere kan teste ut sine ferdigheter i disse områdene. Vi tar total avstand fra slik oppførsel som Kajsa beskriver, uansett om de kjører skuter, går på ski eller beveger seg i naturen på en annen måte.

Kirkvold legger til at skuterfolk er friluftsfolk som i all hovedsak bare ønsker å være ute i naturen.

– Vi ønsker skuterkjøring i Norge i regulerte og ordentlige former. Det ble tatt et viktig steg i 2015 med endring av loven, men det gjenstår fortsatt en del. Blant annet med tanke på dispensasjonskjøring og opprettelser av øvingsområder. Det er altfor mye unødig byråkrati med dagens regler.