Norsk torsk sendes til Kina og fylles med vann og kjemikalier

I en TV-dokumentar avslører den franske kanalen France 5 hvordan norsk torsk sendes til Kina og fylles med kjemiske tilsettingsstoffer og vann, før den returneres til Europa. – Uheldig, mener Norges sjømatråd.

Torskefilet

POPULÆR FISK: Norsk torsk spiller hovedrollen i en fersk TV-dokumentar som viser hvordan torsken behandles i Kina før den returneres til Europa.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Dokumentaren som gikk i beste sendetid på TV-kanalen France 5 søndag kveld har satt sinnene i kok i Frankrike. På sosiale medier deles og kommenteres dokumentaren flittig, og flere tar til orde for boikott av norske varer.

Paal Frisvold

– Det som kommer fram i dokumentaren er uheldig for Norges omdømme, mener Paal Frisvold, som er Norges Sjømatråds fiskeriutsending i Frankrike.

Foto: Roar Strøm / NRK

– Dokumentaren har engasjert mange franskmenn, sier Paal Frisvold, som er Norges Sjømatråds fiskeriutsending i Frankrike.

I dokumentaren «Mollo sur le cabillaud?», som kan oversettes med «Forsiktig med torsken?» viser TV-bilder hvordan norsk torsk – for å spare penger – sendes ut på en 15.000 kilometer lang reise fra Norge til Kina, før den returneres til frysediskene i franske butikker.

På en video kanalen har fått fra den kinesiske fiskeindustrien får TV-seerne se hvordan torsken kuttes og fileteres før filetene injiseres med vann gjennom lange sprøyter.

Bruker skjult kamera

Avant d'atterrir dans nos congélateurs, le cabillaud péché en Norvège est envoyé en Chine. 15 000 km de voyage pour...

Publisert av France 5 Søndag 20. januar 2019

TV-teamet får verken filme eller intervjue ansatte på fabrikkene i Kina, og for å finne ut mer oppsøker de sjømatmessa Seafood Expo i Brussel hvor sjømatprodusenter fra hele verden møtes en gang i året.

Utstyrt med skjult kamera oppsøker de den kinesiske paviljongen, hvor de presenterer seg som kjøpere av billig torsk.

Umiddelbart tilbys TV-teamet torsk injisert med vann. Ved å pumpe inn vann i torskefiletene øker vekten, og fisken oppnår en høyere pris.

Tilsetter kjemikalier

Vann er ikke den eneste ingrediensen som tilsettes. TV-teamet får også spørsmål om de ønsker torsken med eller uten kjemikalier. Et av kjemikaliene er stoffet E-451 eller pentanatriumtrifosfat.

Fosfat brukes for å øke vekten i tillegg til at det bleker fisken slik at selv gammel og dårlig fisk kan se helt fersk ut.

Lovlig i små mengder

Skrei i Vesterålen

FERSK FISK: Nest etter laks er torsk den fisken franskmenn spiser mest av. Siden fersk torsk er dyrt for franskmenn flest, faller valget på frossen torsk. Mye av denne torsken bearbeides i Kina. 

Foto: Bjørnar Hansen

Alle fosfattypene som tilsettes fisken er lovlig i EU. Tidligere var disse kjemikaliene forbudt i Norge, men er nå tillatt gjennom EØS-avtalen.

Fosfat regnes ikke for å være farlig i små mengder, men ifølge den franske dokumentaren kan overdreven forbruk av fosfat føre til sykdommer, inkludert nyre- og hjerte og karsykdommer.

Mattilsynet opplyser at det er strenge regler for hvordan fosfater skal brukes i ubearbeidede fryste fiskefileter.

– Det forutsettes bruk av riktige mengder, og produktet skal merkes slik at forbrukeren skal kunne se at det er tilsatt fosfater, sier seksjonssjef Lise Rokkones i seksjon Sjømat i Mattilsynet.

Dette gjelder også dersom fisken tilsettes vann.

– Dersom det tilsatte vannet utgjør mer enn 5 prosent av det ferdige produktets vekt, så skal forekomsten angis, sier Rokkones.

tORSK

I fjor eksporterte Norge 197.000 tonn torsk for 9,4 milliarder kroner.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Forsker Stephane Desobry synes ikke det er etisk forsvarlig å tilsette vann i torsken.

– Kundene tror de betaler for torsk, men i realiteten betaler de for vann, sier han til France 5.

Norge følger saken tett

Paal Frisvold, som er Norges Sjømatråds fiskeriutsending i Frankrike nøler ikke med å kalle det som skjer for «uheldig».

– At saken får stor oppmerksomhet kan være uheldig for norsk torsks omdømme i Frankrike, derfor følger vi den tett, sier han.

– Undersøkelser viser for øvrig at norsk torsk har et solid omdømme i Frankrike og det er ikke norske produksjonsforhold som kritiseres i dokumentaren og skaper reaksjoner, legger han til.

– Men hva kan Norge gjøre?

– Norge ønsker å selge torsken vår på et globalt marked, og kineserne er kjøpesterke. Med de reaksjonene vi ser fra denne reportasjen må vi tenke på hva slags konsekvenser dette kan ha for omdømmet til norsk torsk. Det franske markedet er opptatt av kvaliteten på fisken de spiser, og vi ser at forbrukerne er opptatt av tydelig produktinformasjon, sier Frisvold.

Tredje viktigste marked

Kinesisk fiskemarked

Kina er Norges sjuende største eksportmarked for fisk og kjøper nær halvparten av den totale eksporten av rundfryst hel torsk. Men de konsumerer den ikke selv. De videreforedler den og sender den tilbake til Europa og til USA som frosne torskefileter.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

I løpet av de siste 10 årene har verdien av norsk sjømateksport økt med 122 prosent. I fjor eksporterte Norge 197.000 tonn torsk for 9,4 milliarder kroner. Etter Polen og Danmark er Frankrike vårt tredje viktigste marked med en eksport verdt 782 millioner kroner, ifølge Norges sjømatråd.

På 7. plass ligger Kina, som i fjor kjøpte norsk sjømat for 364 millioner kroner. Men kineserne spiser ikke fisken selv. Norges sjømatråd har beregnet at rundt 85–90 prosent av den importerte sjømaten fra Norge blir videreforedlet og reeksportert til andre land.