Hopp til innhold

Kokken Astrid får importvarer når hun bestiller norske – flere enn henne er bekymret

Norske grønnsaker erstattes av importvarer. – Dette vil kunne undergrave de norske varene i et tøft marked, mener Norges Bondelag.

Astrid Regine Nässlander med blå himmel bak seg

Astrid Regine Nässlander opplever å få importvarer istedenfor norske. Norges Bondelag og landbruksdepartementet reagerer.

Foto: Ola Helness / NRK

NRK skrev nylig om kokken Astrid Regine Nässlander som stadig opplever å motta utenlandske grønnsaker når hun spesifikt bestiller norske.

– Forbrukermakten blir tatt fra oss som prøver å sende pengene våre i en bestemt retning, sier Nässlander.

Bjørn Gimming fra Norges Bondelag hadde ikke hørt om problemstillingen før NRK gjorde han oppmerksom på den. Han kontaktet derfor bondelagskokken Mette Julius Evensen som kjente seg godt igjen i problemet.

Bjørn Gimming

– Som leverandør må kvalitet være den viktigste prioriteringen. Kundene skal få det de har bestilt, mener leder i Norsk bondelag, Bjørn Gimming.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Hun fortalte om en episode hvor hun hadde bestilt en spesiell type epler, og måtte sende tilbake bestillingen fem ganger for å få de eplene hun faktisk ville ha.

Han mener det er for dårlig at kundene ikke får det de har bestilt, og mener det kan gå utover konkurransedyktigheten til de norske produsentene.

Dette vil kunne bidra til å undergrave de norske varene i et tøft marked med utenlandsk konkurranse.

Les også Bestilte norsk kål, fikk varer fra Italia: – Forbrukermakten vår blir tatt fra oss

Astrid Regine Nässlander serverer svinenakke fra kokegrop

Respektløst

Det vitner om lite respekt, både for bestiller og for produktene som selges, mener lederen for Norsk Bondelag.

Det er stor forskjell på produksjonsmåten for norske og utenlandske varer, og ikke minst på smaken. Norsk frukt og grønnsaker har en helt særegen smak som jeg vet at kokkene setter stor pris på.

Savoykål fra Italia

Savoykålen fra Italia er en av varene kokken Astrid Regine Nässlander ikke bestilte.

Foto: Astrid Regine Nässlander

– Bønder og kokker har et veldig godt samarbeid, og kokkene er gode til å løfte fram produktene fra bonden. Det burde vært en selvfølge at også leverandørene løftet fram de norske produktene, sier Gimming.

Merking av mat

Ifølge Gimming kan en av løsningene være å merke matvarene enda bedre, da det blir lettere å se om det du mottar faktisk er norske varer.

I tillegg må leverandørleddet stramme seg opp så sånne glipper ikke skjer mer.

– Jeg vil anbefale mottakerne å gjøre akkurat som Mette sier. Send det tilbake og be om å få det du faktisk har bestilt, understreker Gimming.

Les også Dette pålegget har finsk kjøtt: – Skaper et inntrykk av at det er norsk

Strandaskinke

Prioriterer norske varer

Også landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) mener at det er viktig å fremme norske produkter.

Landbruks- og matminister Sandra Borch

– Jeg er glad for at kokkene prioriterer bruk av norske råvarer, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Regjeringen prioriterer norsk grønnsakproduksjon, og i årets jordbruksoppgjør la vi inn en satsing på denne sektoren.

I likhet med lederen i Norsk Bondelag viser også Borch til viktigheten av merking av matvarer.

Landbruks- og matdepartementet har over lengre tid vært en pådriver for Nyt Norge merket som Stiftelsen Norsk Mat står for. Merket skal hjelpe forbrukeren å se at produktet er produsert i Norge.

Les også Svenske jordbær i norsk drakt: – Det er i grenseland

Oversiktsbilde jordbær i matbutikk.

Forbrukerne taler

Ifølge landbruks- og matministeren er andelen forbrukere som ønsker norskproduserte varer i økning.

Norske forbrukere som velger norskprodusert mat i butikken har økt med 5 prosent fra 2019 og frem til i dag, opplyser ministeren.

Dette viser at norske forbrukere støtter opp om norsk matproduksjon, og da er en merkeordning som Nyt Norge viktig slik at forbrukerne lett kan finne norskprodusert mat i butikkhyllene. Når etterspørselen etter norskprodusert mat øker kan det bidra til økt norsk produksjon.

Astrid bosatte seg på en isolert hytte uten strøm og vann for å lære seg selvberging. Nå skal hun få sambygdingene til å spise mer elgkjøtt.

Astrid bosatte seg på en isolert hytte uten strøm og vann for å lære seg selvberging. Nå skal hun få sambygdingene til å spise mer elgkjøtt.