Bare i Portugal kunne norsk saltfisk blitt solgt for 120-130 millioner kroner mer dersom kvaliteten var like høy som det islendingene leverer, slår Nofima-forskerne Edgar Henriksen og Morten Heide.
– Ubløgget og usløyd
I en ny rapport ser de på sammenhengen mellom kvalitet og lønnsomhet i torskemarkedet. Det er nedslående observasjoner forskerne gjør.
Kvaliteten er jevnt over ikke god nok.
Norsk fisk som er tatt med store hal fra snurrevad og trål kommer dårligst ut.
– Dette råstoffet er ofte blodsprengt, har klemskader og spalter lettere fordi det har ligget i lengre tid ubløgget og usløyd om bord, heter det i rapporten Variabel kvalitet i verdikjeden.
Men den samme konklusjonen gjelder også leveranser fra kystflåten der vesentlige deler av råstoffet er dårlig utblødd, har spalting og slag og klemskader.
Det filetindustrien ønsker seg er et råstoff som er godt utblødd, ikke åtesprengt og der temperaturen har blitt holdt lav fra den er fanget til den settes i produksjon.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Redskap avgjør
Nofima-rapporten bekrefter tidligere undersøkelser som viser at det er en klar og stor sammenheng mellom hvilke redskaper som brukes og kvaliteten på fisken. Generelt gir krokfanget fisk best kvalitet.
Store fangster fra store båter oppfattes generelt å ha dårligere kvalitet. Garn, snurrevad og not er ifølge rapporten de redskapstypene som gir dårligst kvalitet. De er de siste redskapstypene som øker mest blant kystflåtens landinger.
– Enkelte år tas det mer torsk på garn enn det trålerne fanger. Sammenlignet med de andre store torskefiskende nasjonene som Island, Canada og Færøyene skiller Norge seg klart ut med en stor andel torsk tatt på garn, sier Edgar Henriksen til NTB.
Mindre garn
I en tidligere undersøkelse har Henriksen og Heide analysert hvorfor islendingene klarer å levere jevnere og bedre kvalitet enn norske fiskere.
– De er mye mer opptatt av kvalitet i alle ledd. Saltfisken de selger til Portugal er enten trålfanget fisk av god kvalitet eller krokfanget fisk fra autolineflåten, sier Henriksen.
Den islandske garnprosenten er mye lavere enn i Norge. Bare 20 prosent av torsken fanges i garn, 35 prosent med krokredskaper og 45 prosent med trål, går det fram av rapporten.
Mindre betalt
Når Nofima-forskerne kan anslå at kvalitetstapet i det kresne saltfiskmarkedet Portugal beløper seg til 120-130 millioner kroner, har de sett på fangstene og salget i 2011. Det ble solgt 17.000 tonn saltfisk til Portugal dette året.
Saltfisk fra Island ble i snitt betalt med 1,06 euro (7,94 kr etter dagens kurs) mer per kilo enn den norske.
Dersom norske fiskere kunne levert Island-kvalitet, kunne de ifølge rapporten fått kr 4,50 mer per kilo.
Systemfeil
I rapporten legges det også fram beregninger som viser at fiskeindustrien både får lavere verdi og høyere lønnskostnader som følge av dårlig kvalitet.
Nofima-forskerne peker på at det burde være opplagt at både fiskere og fiskekjøpere er interessert i å levere best mulig kvalitet. Men slik er det ikke.
– Hele det norske reguleringssystemet er innstilt på å regulere ut fra mengde, ikke kvalitet. Summen av dette er et førstehåndsmarked som fungerer dårlig. Det handler kun om å få mest mulig fisk opp på kortest mulig tid, sier Edgar Henriksen.