Mens norske hvalfangere er frustrerte over lave kvoter, kommer det internasjonal kritikk mot hvalfangstnasjonen Norge. Kritikken, gjengitt i blant annet Time Magazine , kommer i en rapport fra tre internasjonale dyrevernsorganisasjoner, skriver Stavanger Aftenblad.
– Det internasjonale samfunnet må reagere på Norges systematiske forsøk på å svekke reguleringsbestemmelsene og bedre markedsforholdene for landets hvalfangere. I et av verdens rikeste og mest moderne land, er hvalfangst en anakronisme, sier biolog Sandra Altherr i ProWildlife.
Norge har skutt nesten 12.000 vågehval siden 1993, ifølge rapporten. De to siste årene flere enn Island og Japan til sammen.
Uaktuelt å slutte
Statssekretær Ronny Berg (Frp) i Nærings- og fiskeridepartementet avviser kritikken.
– I Norge høstes det på en vågehvalbestand som er i god forfatning. Bestandsberegninger fra 2013 viser at det finnes mer enn 100.000 vågehval i de områdene norske fangere opererer i. Årets kvote er 880 dyr, sier Berg, som avviser at press fra andre land vil kunne stanse norsk hvalfangst.
– Vi lever av å kunne eksportere sjømat, olje og gass til andre land. For sjømatens del må det være slik at så lenge vi kan høste bærekraftig av en art, skal andre land, med helt andre begrunnelser, ikke kunne hindre oss i dette, sier Berg.
Nesten halve kvoten tatt
19 skuter har meldt seg på årets hvalfangst, mot 21 i fjor. Så langt i år har norske hvalfangere skutt 358 vågehval, men kvoten i år er på rundt 400 dyr færre enn tidligere år.
Sekretariatsleder i Norges Småkvalfangerlag, Steinar Jonassen, sier til Stavanger Aftenblad at årets fangst er god, og at hvalkjøttet selges unna.
– Vi har en 15-16 skuter ute på feltet akkurat nå, sier han.
Den norske hvalfangstsesongen varer fra 1. april fram til 31. august. Fjoråret betegnes som en bra sesong, men 2014 var det beste siden 1993. Da ble 726 dyr tatt.
I fjor ble det eksportert 96 tonn hvalkjøtt til en verdi av rundt 7 millioner kroner til Japan og Island. Nesten alle land forbyr import av hvalkjøtt.