Andreas er innsatt ved Bodø fengsel. Under soningen utdanner han seg innenfor IKT. Han er glad for å ha fått muligheten.
- Jeg er veldig fornøyd med opplegget. Når soningen er fullført til høsten, skal jeg ta eksamen, sier han til NRK.no.
Bare to av ti av 10 løslatte fra fengselsdom i Norge i 2005 pådro seg ny soning av straff innen to år etter løslatelsen. Det gjør at Norge har lavest tilbakefall i Norden, skriver Justisdepartementet i en pressemelding..
Alternativ soning
Rapporten viser at Norge er det landet i Norden som oftest bruker fengselsstraff, både i forhold til befolkningen og i forhold til valg av straffegjennomføring i frihet eller i fengsel.
Sammenholdt med lavt tilbakefall gir det grunnlag for øke bruken av alternativer til straffegjennomføring i fengsel i Norge.
Tilbakefallet til ny dom hos dem som gjennomførte straff i friomsorgen er tilsvarende stort som for fengselsdømte. Selv om tilbakefallet vil øke noe målt over et lengre tidsrom, er måletidsrommet tilstrekkelig langt til å fange opp hovedtendensen fordi det meste av tilbakefallet skjer relativt raskt.
Nybrottsarbeid
Den nordiske studien er resultat av et årelangt samarbeid mellom forskere og statistikere fra kriminalomsorgen i de nordiske land. Tilbakefallet er målt med utgangspunkt i lik definisjon av tilbakefall og innenfor samme måleperiode.
Undersøkelsen tar for seg kriminalomsorgens klientell i Norden, nærmere bestemt løslatte fra fengselsdom og dømte som gjennomførte en straff i friomsorgen i 2005. Tilbakefall er definert som ny dom som må gjennomføres i kriminalomsorgen etter løslatelse fra fengselsdom eller etter iverksatt dom i friomsorgen.
Studien representerer et viktig nybrottsarbeid ettersom det ikke finnes tidligere undersøkelser som ser på tilbakefallet i kriminalomsorgen i et nordisk, komparativt perspektiv.
De nasjonale forskjellene i det samlede tilbakefallet er ikke så store dersom man ser friomsorgens klienter under ett i Norden. Rapporten peker imidlertid på at det finnes en nokså stor variasjon i grupper av straffedømte innenfor de nasjonale straffegjennomføringsformene i frihet, og der tilbakefallet også varierer ganske mye.
De norske klientene dømt til samfunnsstraff har ikke det laveste tilbakefallet sammenlignet med de som gjennomfører andre former for samfunnstjeneste i de øvrige nordiske landene, men det forklares blant annet med at samfunnsstraffdømte i Norge generelt er mer belastet med tidligere fengselsstraff enn dømte til samfunnstjeneste i de andre landene.
Andelen med tidligere fengselsdom blant de norske samfunnsstraffdømte er nesten like stor som blant de fengselsdømte i Norge. Det tyder på at samfunnsstraff benyttes som et reelt alternativ til ubetinget fengselsstraff i Norge.
Nasjonale ulikheter
De største nasjonale forskjellene i tilbakefall finner vi imidlertid blant løslatte fra fengselsdom. Rapportens hovedforklaring på dette er nasjonale ulikheter i sammensetningen av hvilke grupper av straffedømte som gjennomfører straff i fengsel i forhold til dem som gjennomfører straff i frihet.
Mens flertallet av kriminalomsorgens klienter i Sverige gjennomfører straffen i frihet, gjelder dette bare en fjerdedel av klientene i Norge.
Når store grupper av domfelte med lav tilbakefallsrisiko overføres til straffegjennomføring i friomsorgen, vil fengslene i større grad sitte igjen med et mer belastet klientell med en høyere tilbakefallsrisiko.
Resultatene sier ikke noe sikkert om effektene av ulike tiltak i kriminalomsorgen, men det kan samtidig heller ikke utelukkes at nasjonale forskjeller i innholdet i straffegjennomføringen kan ha spilt en rolle for tilbakefallsresultatet.
