NRK Meny
Normal

Norge best i Norden

Ny nordisk tilbakefallsstudie viser at åtte av ti straffedømte ikke blir dømt for ny kriminalitet to år etter løslatelse.

Justisminister Knut Storberget (Ap) besøker Bodø fengsel

Andreas (t.h) er glad han har fått muiligheten til å studere under soningen i Bodø fengsel. Her er han sammen med justisminister Knut Storberget (Ap) og fengselsleder Geir Broen.

Foto: Helge Lyngmoe / NRK

Andreas er innsatt ved Bodø fengsel. Under soningen utdanner han seg innenfor IKT. Han er glad for å ha fått muligheten.

- Jeg er veldig fornøyd med opplegget. Når soningen er fullført til høsten, skal jeg ta eksamen, sier han til NRK.no.

Bare to av ti av 10 løslatte fra fengselsdom i Norge i 2005 pådro seg ny soning av straff innen to år etter løslatelsen. Det gjør at Norge har lavest tilbakefall i Norden, skriver Justisdepartementet i en pressemelding..

Alternativ soning

Rapporten viser at Norge er det landet i Norden som oftest bruker fengselsstraff, både i forhold til befolkningen og i forhold til valg av straffegjennomføring i frihet eller i fengsel.

Sammenholdt med lavt tilbakefall gir det grunnlag for øke bruken av alternativer til straffegjennomføring i fengsel i Norge.

Tilbakefallet til ny dom hos dem som gjennomførte straff i friomsorgen er tilsvarende stort som for fengselsdømte. Selv om tilbakefallet vil øke noe målt over et lengre tidsrom, er måletidsrommet tilstrekkelig langt til å fange opp hovedtendensen fordi det meste av tilbakefallet skjer relativt raskt.

Nybrottsarbeid

Den nordiske studien er resultat av et årelangt samarbeid mellom forskere og statistikere fra kriminalomsorgen i de nordiske land. Tilbakefallet er målt med utgangspunkt i lik definisjon av tilbakefall og innenfor samme måleperiode.

Undersøkelsen tar for seg kriminalomsorgens klientell i Norden, nærmere bestemt løslatte fra fengselsdom og dømte som gjennomførte en straff i friomsorgen i 2005. Tilbakefall er definert som ny dom som må gjennomføres i kriminalomsorgen etter løslatelse fra fengselsdom eller etter iverksatt dom i friomsorgen.

Studien representerer et viktig nybrottsarbeid ettersom det ikke finnes tidligere undersøkelser som ser på tilbakefallet i kriminalomsorgen i et nordisk, komparativt perspektiv.

Tilbakefall målt i prosent

Prosentandel med ny dom til Kriminalomsorgen innen to år

Danmark

Finland

Island

Norge

Sverige

Løslatt fra fengselsdom i 2005

29 %

36 %

27 %

20 %

43 %

Iverksatt dom i friomsorgen i 2005

22 %

25 %

16 %

21 %

20 %

Total

26 %

31 %

24 %

20 %

30 %

De nasjonale forskjellene i det samlede tilbakefallet er ikke så store dersom man ser friomsorgens klienter under ett i Norden. Rapporten peker imidlertid på at det finnes en nokså stor variasjon i grupper av straffedømte innenfor de nasjonale straffegjennomføringsformene i frihet, og der tilbakefallet også varierer ganske mye.

De norske klientene dømt til samfunnsstraff har ikke det laveste tilbakefallet sammenlignet med de som gjennomfører andre former for samfunnstjeneste i de øvrige nordiske landene, men det forklares blant annet med at samfunnsstraffdømte i Norge generelt er mer belastet med tidligere fengselsstraff enn dømte til samfunnstjeneste i de andre landene.

Andelen med tidligere fengselsdom blant de norske samfunnsstraffdømte er nesten like stor som blant de fengselsdømte i Norge. Det tyder på at samfunnsstraff benyttes som et reelt alternativ til ubetinget fengselsstraff i Norge.

Nasjonale ulikheter

De største nasjonale forskjellene i tilbakefall finner vi imidlertid blant løslatte fra fengselsdom. Rapportens hovedforklaring på dette er nasjonale ulikheter i sammensetningen av hvilke grupper av straffedømte som gjennomfører straff i fengsel i forhold til dem som gjennomfører straff i frihet.

Mens flertallet av kriminalomsorgens klienter i Sverige gjennomfører straffen i frihet, gjelder dette bare en fjerdedel av klientene i Norge.

Når store grupper av domfelte med lav tilbakefallsrisiko overføres til straffegjennomføring i friomsorgen, vil fengslene i større grad sitte igjen med et mer belastet klientell med en høyere tilbakefallsrisiko.

Resultatene sier ikke noe sikkert om effektene av ulike tiltak i kriminalomsorgen, men det kan samtidig heller ikke utelukkes at nasjonale forskjeller i innholdet i straffegjennomføringen kan ha spilt en rolle for tilbakefallsresultatet.