Normal

Nordområdesatsning til satelitter

Høgskolene lurer på hvor pengene til nordområdene er. Regjeringen bruker en firedel av pengene på satelitter i EU.

Satellitt-illustrasjon

Satelitter: Galileo er et globalt navigasjonssystem bygget av EU og ESA. Prosjektet er kostnadsberegnet til 3,4 milliarder euro og er et alternativ til det amerikanske GPS-systemet.

Foto: Illustrasjon: Meteorologisk institutt

- Nei, dette budsjettet er ingen satsning, sier rektor ved Høgskolen i Narvik, Arne Erik Holdø. Skolen hans fikk 162 millioner kroner i statsbudsjettet 2010. Det dekker lønns- og prisveksten, men ikke så mye mer.

- Regjeringa snakker om nordområdesatsning, og da bør teknologi være en del av den. Industrien trenger både studenter og forskning. Vi utdanner ingeniører, men får liten økning i både antall studenter og forskning.

Helge O. Larsen

Helge O. Larsen

Foto: NRK / NRK

Heller ikke i Nesna er det spesielt stor jubel over 103 millioner.

- Jeg ser ingen store plusser eller minuser. Det er et budsjett helt på det jevne, sier rektor ved høgskolen Helge O. Larsen.

Ved Høgskolen i Bodø deler rektoren ut en firer på terningen. Det er også skuffelse i Tromsø: Fortsatt trangt på universitetet

Nordområdepenger til satellitter

Hver fjerde krone i det regjeringen kaller en rekordsatsing på nordområdene går til et felles europeisk satellittnavigasjonssystem. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier det foreslås en rekordøkning på om lag 530 millioner kroner til ulike tiltak i nordområdene.

Men det aller tyngste enkelttiltaket på regjeringens skryteliste går til et prosjekt som styres fra Munchen og fra Fuchino like øst for Roma.

126,2 millioner av nordområdesatsingen går til Norges andel i det europeiske satellittnavigasjonssystemet Gallileo. Systemet bygges av EU og Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA som et alternativ til det amerikanske GPS-systemet.

Uten nordområdestempel på satellittnavigasjonssystemet, ville de samlede nordområdebevilgningene gått ned med 110 millioner kroner fra i år.

Ville hatt satellittpengene nordpå

Rektor Pål Pedersen ved høgskolen i Bodø sender ikke flagget til topps over en økning på litt over 30 millioner slik at budsjettet deres blir 428 millioner neste år.

- Det er kanskje fornuftig å bruke penger på satellitter, men jeg skulle gjerne sett mer penger til kunnskapsutvikling til oss nordpå, sier Pedersen.

- Forskning er viktig for å finne ei bærekraftig utvikling. Jeg håper vi får noe mer av forskningsmidlene, men så langt vil jeg bare kaste en firer på terningen.

Kunnskapsprogrammet Barents 2020 får en økning i sine tildelinger på 20 millioner kroner til 55 millioner kroner neste år. Nytt på årets budsjett er en post på 50 millioner kroner til såkalt landbasert verdiskapning der 50 millioner kroner går til forskning i nord, reiseliv og nyskapingstiltak for unge.

Det blir ikke noe løft, men videreføring av fjorårets bevilgning til kartleggingsprogrammet Mareano for undersøkelser av havbunnen.

Flere studieplasser

I revidert nasjonalbudsjett ble det opprettet 3000 studieplasser. Nå øker regjeringen med ytterligere 2600 nye studieplasser, slik at det til sammen blir 5600 flere studieplasser neste år.

- Gjennom dette budsjettet viser regjeringa vilje til å prioritere studentvelferd, kvalitet og økt kapasitet i høyere utdanning. Det gir oss mer forberedt på framtida, sier statsråd for forsking og høyere utdanning, Tora Aasland.