Under tittelen «Slagmarken Nord-Norge» forsøker Nordlys seg på et karakterdrap på Bodø på lederplass:
«Det er en elefant i det nordnorske rommet. Den heter Bodø. Der ser man rødt hver gang det kommer opp et forslag om å kraftsamle kritiske kapasiteter i Nord-Norge, for å styrke landsdelen som hele. Hvis ingen andre skal ha, så skal Bodø ha det samme. Minst. Ett universitet i Nord-Norge? Over våre lik, brøles det fra Bodø. Å føre en saksrettet debatt om temaet er så godt som umulig i den markskrikerske klimaet som skapes», skriver Nord-Norges største avis i dag.
– Jeg blir ikke vonbroten over denne lederen. Den etterlyser en saklig debatt, men selv slår de under beltestedet. Har redaktøren i Nordlys tatt for mye Möllers tran? sier rektor Pål Pedersen ved Universitetet i Nordland til NRK.no.
– Handler ikke om bykamp
Pedersen avviser at debatten om framtidens utdanningsstruktur i nord er en bykamp mellom Bodø og Tromsø.
– Nord-Norge er en landsdel som er sammensatt av flere svært forskjellige regioner. Vi mener det er plass til to universitet, slik at ungdom sør i landsdelen kan studere i Nordland. Universitetene i Nordland og Troms trenger ikke å drive med det samme, sier Pål Pedersen.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har varslet endringer i utdanningsstrukturen i Norge, og vil ha færre enheter. Sist uke møtte han lederne for de fem nordnorske utdanningsmiljøene til et dialogmøte i Bodø.
– Jeg tviler på at akkurat den strukturen som er i dag er den helt optimale, sa ministeren, og gjorde det samtidig klart at ett alternativ er å slå sammen utdanningsinstitusjonene i nord til ett universitet.
- Les også: Kunnskapsministeren: – I dag skal vi være konkrete
- Les også:
Rektoren ved Universitetet i Nordland føler seg trygg på at det ikke blir resultatet av det omfattende arbeidet som til våren skal ende i en stortingsmelding
– Jeg føler meg trygg på at kunnskapsministeren ser verdien at Universitetet i Nordland består, sier han til NRK.no.
Forsker mest i Tromsø
Tirsdag skrev Nord 24 at Universitetet i Tromsø slår Bodø ned i støvlene når det gjelder publisert forskning. I fjor sto UiT for nær 80 prosent av alle publikasjonspoengene som ble tildelt de nordnorske utdannings- og forskningsmiljøene.
Det er ikke nødvendigvis et argument for at Universitetet i Nordland ikke har livets rett.
– Universitetet i Tromsø har eksistert i 40 år, mens Universitetet i Nordland ikke har feiret 4-årsdagen ennå. Det tar tid å bygge opp et sterkt forskningsmiljø. Man må også ta ulikhetene innen statlige finansiering i betraktning. Vi har ett årsverk per 18 studenter, mens Tromsø har en ansatt per 6–7 studenter i snitt, sier rektor Pål Pedersen til NRK.no.
- Les også:
Vil slå kloa i Narvik
18. juni vedtok styret ved Universitetet i Nordland at institusjonen vil utvikle et universitet som er litt større enn dagens, basert på en fusjon med høgskolene i Narvik, Nesna og Harstad.
Pedersen sier det er naturlig at teknologimiljøet nord i Nordland legges inn under Universitetet i Nordland.
– Min analyse av teknologiframtiden i Nordland handler mer om knytte seg nærmere næringsliv, akvakultur og økonomi, som Universitetet i Nordland har spesialisert seg på, enn til realfagene i Tromsø, sier han til NRK.no.
– Ikke for å såre bodøværingene
Sjefredaktør Anders Opdahl i Nordlys innrømmer en skarp og provoserende retorikk på lederplass i dagens avis.
– Det er et bevisst valg. Men ikke for å såre bodøværingene. Vi vil Bodø vel, sier sjefredaktøren.
Han sier at den krasse formen er valgt for å understreke avisens poeng.
– Nord-Norge blir oppfattet som en enhet. Vi er bitte små nasjonalt og enda mindre i internasjonal sammenheng. I en globalisert verden blir det feil å skulle konkurrere. Vi blir ikke sterkere av å dele Nord-Norge i to. Landsdelen blir sittende igjen som taperen. Vi har ikke råd til dette tøvet, sier Opdahl til NRK.no.
Det betyr ikke at storebror Tromsø skal ha «alt».
– Nei, på ingen måte. Men det er bedre med en god struktur enn to svake, sier sjefredaktør Anders Opdahl.