Over 200 sykehusansatte kan miste jobben i pandemien: – Det er uforståelig

I dag legger administrasjonen i Nordlandssykehuset frem et forslag for styret om å kutte 257 årsverk.

Kuttene skal bidra til å redusere underskuddet på nesten 300 millioner kroner.

– Det er nesten ikke til å tro. Det er uforståelig at man tenker å ta ned så mange årsverk for å spare på økonomien.

Det sier fylkesleder for Nordland i Norges Sykepleierforbund, Gjertrud Helene Krokaa.

– Det er ikke en løsning den norske befolkningen kan godta i det hele tatt. Vi har en helsetjeneste som holder på å knekke sammen, og en arbeidsbelastning sykepleierne snart ikke klarer å stå i. Så skal de redusere antall årsverk?

Kritiserer sykehusmodell

Det er ikke bare sykepleierforbundet som stiller spørsmål ved saken.

Stortingsrepresentant for Rødt, Seher Aydar i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, har sendt et skriftlig spørsmål til helseminister Ingvild Kjerkol.

– Hele samfunnet står i fare for å bli stengt ned fordi vi trenger flere plasser på sykehus. Da er det mildt sagt ganske problematisk at et stort sykehus nå kan kutte så mange sårt trengte årsverk, sier Aydar.

– Hva annet kan de gjøre når de går så mye i minus?

– Problemet er at vi har valgt en modell for sykehusene våre som heter helseforetaksmodellen. Da skal sykehusene drives som om de var bedrifter. Det vil Rødt avvikle.

Nå ønsker Aydar strakstiltak.

– Her må faktisk regjeringen inn og sørge for at sykehuset ikke må kutte. Det gjelder Nordlandssykehuset, men også alle andre sykehus.

Helsedepartementet vil ikke kommentere saken før de har svart på Rødts spørsmål i Stortinget.

Økonomiske utfordringer

Men Nordlandssykehuset har ikke noe alternativ. De må kutte i antall ansatte for å få kontroll på økonomien, ifølge professor i helseledelse og helseøkonomi ved UiO, Terje Hagen.

– Det høres jo merkelig ut for folk flest når man står overfor de utfordringene som vi gjør nå, men dette må politiske myndigheter vurdere.

Det er ikke noe Nordlandssykehuset kan bestemme.

Han forklarer:

– Helse Nord sin inntekt er bestemt av staten, og Nordlandssykehusets inntekter er bestemt av Helse Nord. Så de må bare tilpasse seg de rammene de har fått fra av departementet.

Nordlandssykehuset ønsker heller ikke å kommentere saken før styret har behandlet den.

Gammel gjeld

Allerede i 2019 hadde sykehuset store økonomiske utfordringer.

Da budsjettet for 2020 ble lagt, vedtok styret å redusere kostnadene med 170 millioner kroner.

Så kom koronapandemien. Konsekvensen av at tiltakene ikke kunne gjennomføres, og at pandemien har vært kostbar, gjorde situasjonen ekstra krevende.

Vanskelig å rekruttere

Drift av sykehus og sykehusøkonomi er komplisert. Det er også vanskelig å peke på én utløsende faktor for at budsjettet går i minus.

Problemene er ofte sammensatte.

Helseprofessor Terje Hagen tror ikke å bytte sykehusmodell er løsningen, slik Rødt ønsker.

– Jeg tror ikke det er selve modellen som er det viktige her, man kan putte like lite og mye penger i alle typer modeller.

– Men er det mulig å si noe generelt om hva som er problemet?

– Helsetjenesten i hele landet, både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, står overfor store problemer med rekruttering. De må vi antagelig forvente at vil øke fremover, sier helseprofessor Terje Hagen.

Dyrt å leie personell

I Nord-Norge er det særskilte utfordringer med både en spredt demografi og vanskelig for å rekruttere. Innleid arbeidskraft koster.

– Så det betyr jo at man av og til kan ende opp med noen kostbare løsninger på det området. Ellers har jo Nordland og Nordlandssykehuset en relativt desentralisert struktur. Og det kan være kostbart å drive.

Ifølge statistikken er Nordlandssykehuset det sykehuset som bruker mest på innleie av leger, fra 2012- 2018 brukte de 202 millioner på legevikarer, ifølge Dagens Medisin.

Sammenlagt er det antatt at norske helseforetak bruker rundt en milliard på innleie av utenlandsk helsepersonell. Tallene stammer fra 2018.

– Alle land er presset på dette feltet, men det som kjennetegner Norge er at vi har et helsevesen som er basert på at man skal ha gratis helsetjeneste. Når det er gratis helsetjenester, blir det også stor pågang.