Sak og tittel er endret etter første publisering. Saken hadde tidligere en mulighet til å sjekke hvordan det var i din kommune og så se økning eller nedgang i forhold til 2013. Det viser seg imidlertid at SSB har endret utregnngen som gjør at det ikke finnes statistisk sammenlignbare tall fra før 2015, uten at man sjekker de nærmere med hver kommune. Dermed blir beregningen feil.
– Det vi har mistet er det dere ser bak meg her. Her var det tidligere en barnevernsinstitusjon med om lag 20 statlige arbeidsplasser som er borte, sier Ivan Haugland.
Ordføreren i Leirfjord ser på de tomme byggene. For fem år siden la staten ned barnevernsinstitusjonen i Leirfjord. Og distriktskommunen på Helgeland er ikke alene.
Tall fra statistisk sentralbyrå viser at antall statlige arbeidsplasser i de minste kommunene har gått kraftig ned de siste ti årene. I Nordland har Bindal, Leirfjord, Grane, Sørfold, Flakstad, Bø og Sømna opplevd mer enn en halvering av de statlige arbeidsplassene.
Ordfører i Sømna, Andrine Solli Oppegaard sier at slike arbeidsplasser er mer enn bare nettopp det.
Leirfjord-ordfører Ivan Haugland (Ap) mener at det er nettopp digitalisering som gjør at disse jobbene kan forbli i distriktene.
Foto: Ole-Christian Olsen / NRK– Veldig ofte er slike arbeidstakere ressurspersoner som bidrar utover yrket sitt i lokalsamfunnet. Det kan være innen idrett og kultur. Vi trenger jo det og hvis vi skal ha et godt liv med et variert fritidstilbud.
Og det er ikke bare små Nordlandskommuner som opplever at verdifulle statlige arbeidsplasser står i fare.
Tidligere har NRK fortalt om frykten for å miste 100 arbeidsplasser ved Brønnøysundregistrene og lisensendringen som kan ramme over 100 arbeidsplasser i Rana.
Digitaliseres bort
En av hovedårsakene til at disse stillingene forsvinner ut av de små kommunene er et stadig økende krav til effektivisering og digitalisering og mindre byråkrati i offentlig virksomhet.
Leirfjord-ordfører Ivan Haugland (Ap) mener at det er nettopp digitalisering som gjør at disse jobbene kan forbli i distriktene.
– Jeg er enig i at man skal satse på digitalisering og at det er framtiden, men det betyr også at det går an å legge arbeidsplasser i små kommuner. Dersom man har god digital tilgang kan man sitte hvor som helst.
Han er ikke i tvil om hva landets øverste myndigheter bør gjøre.
– De som sitter og styrer på toppen må gjøre noen vedtak som sier at det går an å lokalisere statlige arbeidsplasser i små kommuner.
Regjeringen: – Faktisk helt feil
Statssekretær Anne Karin Olli (H) påpeker at mange små kommuner i Nordland har fått flere statlige arbeidsplasser og at Nordland som fylke har økt.
Foto: Nils Henrik Måsø / NRKStatssekretær Anne Karin Olli (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ikke enig i kritikken som kommer fra de små distriktskommunene i nord.
– At småkommuner i nord har opplevd en halvering av statlige arbeidsplasser er faktisk helt feil. De aller fleste har hatt en liten økning. Nordland kommer veldig godt ut med over 1000 nye statlige arbeidsplasser de ti siste årene.
Hun innrømmer likevel at noen kommuner har mistet arbeidsplasser ved barnevernsinstitusjoner eller asylmottak.
– Det har også vært en del kutt i lensmannsetaten og skatteetaten, som slår ut i disse kommunene. At kirken ikke lenger er en del av staten, vises også på statistikken.
Regjeringen jobber nå med en oversikt over hvor mange statlige arbeidsplasser som er flyttet ut fra distriktene.
– Vi vil se på helheten. Det er vår politikk at det skal bo folk i hele landet. Digitalisering gir muligheter, men bakteppet med digitalisering er at man er nødt å omstille. Vi kan ikke opprettholde alle arbeidsplasser bare for å gjøre det. Det viktigste for kommunene og regionene må jo være å legge til rette for nye næringer, sier Olli.
– Viktige jobber
– Vi som bor her må prøve å stå han av. Vi trenger innbyggere som ser lyst på livet og som er villig til å ta i et tak for å skape en god framtidstro, sier ordfører Lars Kristian Evjenth.
Foto: Kari Skeie / NRKSørfold kommune i Salten er en annen nordlandskommune som har mistet statlige arbeidsplasser. Da bo og behandlingssenteret i Røsvik ble lagt ned i 2009, forduftet mellom 25–30 viktige jobber.
– Det hadde konsekvenser for brukerne, men også for kommunen, sier ordfører Lars Kristian Evjenth (Ap).
I 2008 hadde kommunen 51 statlige arbeidsplasser. I 2018 var det bare seks igjen.
– Det er en dramatisk nedgang. Til syvende og sisteår det konsekvenser for befolkningsutviklingen som Sørfold med 2000 innbyggere. Et variert arbeidsliv er viktig når små kommuner skal tiltrekke seg nye innbyggere, sier ordføreren.
I det daglige merker innbyggerne i Sørfold godt til endringene som digitalisering har ført med seg.
– Kan ikke stole på staten
I 2008 hadde kommunen 51 statlige arbeidsplasser. I 2018 var det bare seks igjen. Dette bo- og behandlingssenteret ble lagt ned i 2009.
– I NAV-systemet er det blitt stor avstand mellom brukerne og de tjenestene som leveres. Før kunne man oppsøke tjenesten lokalt, men nå må du reise eller gjøre det digitalt. Dette er uheldig.
– Vi har fått lengre avstand til en masse tjenester. Posten er snart borte, lensmannskontoret er sentralisert og vi må reise til Fauske for å gå til tannlegen.
Heldigvis har Sørfold klart å holde elevtallene oppe, ifølge ordføreren.
– Vi må skape våre egne arbeidsplasser. Vi kan ikke stole på staten.
