Klagestorm om ferge- og hurtigbåtrot i Boreal – nå har fylkeskommunen fått nok

På Helgelandskysten snakkes det om «borealske tilstander».

Og det er ikke stor nordlysaktivitet det er snakk om.

Det siste året har det gått fra vondt til verre for det kinesisk-eide rederiet, som driver 40 ferger og hurtigbåter langs kysten.

Frustrerte passasjerer, yrkessjåfører og ordførere langs kysten av Nordland forteller at de har sluttet å stole på at hurtigbåten kommer eller ferga går.

– Gjennom vinteren har vi på Helgeland stadig oftere opplevd at båten ikke går når den skal, eller at den ikke går i det hele tatt. Mange abonnerer på SMS-varslinger for ruteavvik, og de opplever daglige endringsmeldingene av ulik art, sier fylkestingsrepresentant Odd Arnold Skogsholm (Ap).

– Hagler med kanselleringer

Ifølge Skogsholm er opplevelsen langs kysten at ruteturer innstiller langt oftere enn tidligere. Og at årsaken er dårlig vær – uten at folk som bor langs ruta skjønner at det er mulig.

Han nevner følgende eksempel:

– For rute 18–191 Helgelandspendelen ble det i perioden 8. febaruar til 7. april sendt 64 endringsmeldinger til publikum. Det er mer enn en melding per dag, for ett samband. For andre strekninger – også ferge – er situasjonen nær lik.

Situasjonen slik den har vært denne vinteren kan ikke fortsette, mener Skogsholm.

På Nordland fylkesting i dag ber han fylkesråd for transport og infrastruktur Bent-Joacim Bentzen (Sp) rydde opp.

For det er Nordland fylkeskommune som har det øverste ansvaret for at fergene og hurtigbåtene går.

Ifølge tall fra fylkeskommunen meldte Boreal inn 468 endringsmeldinger i fjor. For hver gang en ferge eller hurtigbåt ikke går etter planen, meldes det som et avvik. Og avvik betyr bøter.

I fjor fikk de bøter på nær en million kroner for endringsmeldinger på de fem hurtigbåtsambandene selskapet driver.

Problemene har fortsatt for fullt inn i det nye året.

Samferdselsråden sier til NRK at han er mektig lei trafikkaoset i Boreal. Det toppet seg like før påske da Nordlandsekspressen mellom Bodø og Svolvær ble innstilt i tre døgn fordi en person i mannskapet ble syk.

– Det var ikke greit. De er nødt til ha en beredskap.

Bentzen forteller at fylket tidligere i år ba rederiet om en plan hvor de skisserte hvordan de skulle rydde opp. Den ble sendt rett i retur, ifølge Bentzen.

– Vi krever en konkret tiltaksplan som viser til utfordringene, hvordan de skal løses og når de skal løses. Da kan vi følge dette opp tett og konkret. Vi har i tillegg ukentlige møter med rederiet for å få status, sier Bentzen til NRK.

Han mener problemene Boreal strir med er sammensatt, og knyttet til både fergemateriell og mannskapsmangel.

Fylkeskommunen mener det er viktig at årsaken til avvik kommer fram.

– Vi har derfor gitt Boreal tilbakemelding om at SMS-varslingene må være mye mer presise. I tillegg er det viktig at det foreligger beredskapsplaner i tilfelle sykdom, og en styrking av bemanningssituasjonen.

Hevder regulariteten er god

NRK har fått innsyn i svaret Boreal sendte til Nordland fylkeskommune i slutten av mars.

Her skriver rederiet at regulariteten for hurtigbåt totalt sett har vært på 97,8 prosent og for ferge på 98,3 så langt i 2021.

Men regularitet er en ting.

Nordland fylkeskommune er kjent med konkrete tilfeller hvor hurtigbåter er satt inn i fergesamband. Boreal har også benyttet ferger som ikke oppfyller anbudskriteriene. For eksempel fartøy som ikke tar farlig last eller tar langt færre biler enn det som står i anbudet.

Samferdselsråd Bent-Joacim Bentzen er klar på at dette er avvik.

Problemer i kø

Problemene med oppdragsgiveren Nordland fylkeskommune er ikke Boreals eneste bekymring om dagen.

Folk langs hele kysten fra Rogaland i sør til Finnmark i nord ble rammet da Sjøfartsdirektoratet avdekket flere alvorlige sikkerhetsbrudd hos rederiet Boreal i desember i fjor.

Blant annet seilte hurtigbåten MS «Jernøy» over Vestfjorden i tre uker med hull i baugen.

Rederiet ble først ilagt seilingsnekt. Men etter et krisemøte der Boreal leverte en plan med tiltak for å få orden på sikkerhetsbruddene, fikk de tre måneders seilingstillatelse.

I midten av mars skulle Sjøfartsdirektoratet kontrollere Boreals sikkerhetsplan. Men rederiet klarte ikke å overbevise direktoratet om at sikkerheten er godt nok ivaretatt.

Selv om ingen av dem er alvorlige, avdekket likevel revisjonen seks avvik som rederiet må følge opp videre. Dermed må rederiet fortsatt seile med midlertidig sertifikat.

Direktoratet peker også på at selskapets beredskapsplan, oppfølging og evaluering er noe mangelfull.

I tillegg ønsker Sjøfartsdirektoratet å gjennomføre revisjon av seks av Boreals fartøy for å få bekreftet at rutiner og prosedyrer som ilegges på rederinivå også i praksis blir fulgt opp om bord i fartøyene.

Har god dialog

Steinar Mathisen, daglig leder i Boreal sjø, sier selskapet har en god dialog med fylket.

Om tiltaksplanen sier Mathisen at arbeidet går bra.

– Vi jobber nå sammen for at de reisende skal få et så godt reisetilbud som mulig. Og vi arbeider med en mer spesifisert handlingsplan, for å sikre bedre regularitet.

Han sier det nærmer seg ferdigstillelse av flere verkstedsopphold, og regner med at ting vil begynne å løse seg utover i mai.

– Hvordan vil Boreal forklare de trafikale utfordringer både på Helgeland og på Nordlandsekspressen?

– Nå er det slik at det har vært en utfordrende periode med flere uforutsette tekniske problemer. Litt nye ruter og anløpskaier, men også sykdom blant mannskap som har utløst en del ventekarantene.

– Så hatt vi hatt litt utfordring med rekruttering. Men der har vi lagt gode planer og jobber godt nå for å få bedret det.

Peker på korona

Mathisen peker på koronasituasjonen som en viktig årsak til at ting har vært vanskelig, og sier dette har skapt mange utfordringer med tanke på leverandører.

– Det har også skapt forsinket verkstedopphold. For å bøte på problemene så har vi leid inn flere fartøy. Men igjen – korona skaper en del utfordringer, og vi er nødt til å følge de anbefalingene som FHI har. Dessverre så medfører det innimellom at enkeltpersoner må gå i karantene på kort varsel. Og det skaper utfordringer i drift.

– Hva vil dere si til passasjerer og næringsliv som nå er frustrerte?

– Vi beklager selvfølgelig overfor alle, både øyboere og næringsliv, som er avhengig av fergene. Men det er nå slik at sikkerhet kommer først, og mange av disse forholdene skyldes faktisk covid-19.