– Det er på tide at Stortinget lager nye prinsipper som skaper større ringvirkninger, sier førsteamanuensis i økonomi Erlend Bullvåg, ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Nordland.
Siden 1990 og ut 2010 har Nordland eksportert 22 000 ungdom til resten av landet, stort sett har disse dratt sørover. Det framgår av næringslivsbaromerteret Indeks Nordland 2011 la fram i dag.
Har ikke jobber til unge med kompetanse
Og det ser ikke bra ut for Nordland. For barometeret viser at mens befolkningsutviklingen i landet forøvrig går opp med 14,8 prosent på 20 år, så går den ned i Nordland med 1,4 prosent. For lav jobbskaping for unge med kompetanse de siste ti årene, har ytterligere forsterket tappingen av talent i Nordland.
I rapporten står det at det er et paradoks at når nordlandsbedrifter søker etter unge og kompetente medarbeider, så får de mange søknader. Der er jobbene det er for få av, konstaterer de i rapporten. Samtidig er det registrert 7 500 arbeidsinnvandrere i fylket.
– Næringslivsaktører gir smuler
Statoil lover 2000 arbeidsplasser dersom de slipper til i Lofoten, Vesterålen og Senja, som er indrefileten av Nord-Norges antatte olje og gassforekomster.
– Dette blir smuler når vi vet at 50 000 jobber i oljerealterte næringer i landet, sier Bullvåg.
Bare 700 av disse jobber i Nordland. Hovedårsaken er at Nordland sliter med å skape bedriftsrettet tjenesteyting.
Det innebærer med andre ord at de store næringslivsaktørene som oljenæringa, smelteverk, metallindustri, kraft, med flere kjøper disse tjenestene andre steder, som for eksempel lenger sør i landet.
– Hvor lenge skal vi stå med lua i hånda å se på at 65% av disse jobbene finnes i Rogaland og i Hordaland, mens tyngdepunktet i olje og gassvirksomheten flyttes stadig lenger nord, spør Bullvåg.
– Må tvinge aktører til å kjøpe lokalt
– De må tvinge store aktører som utnytter ressursene i landsdelen til å kjøpe varer og tjenester i regionen. Og i petroleumsnæringen må anbudene deles opp, slik bedriftene i Nord-Norge blir stor nok til å kunne konkurrere om dem. Det blir ikke økonomi eller arbeidsplasser av å bli tredje eller fjerde underleverandør til et selskap sørfra, sier Bullvåg.
TVING DEM TIL Å KJØPE LOKALT: Bullvåg mener lokale aktører tjener lite på å være tredje eller fjerde underleverandør til for eksempel oljeindustrien.
Foto: Ola Hellnes / NRKNedenfor finner du en oversikt over hvordan utviklingen har vært i de ulike regionene i Nordland.
Vesterålen
Vesterålen har en sterk havbrukssektor og en betydelig bygg- og anleggssektor med økende aktivitet. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig til å utligne den svake utviklingen i deler av fiskeindustrien, lavere vekst i varehandelen og logistikkbedriftene enn fylkesgjennomsnittet. Regionen har også mistet mange jobber innenfor salg og tjenesteyting, og har en svakere utvikling i reiselivssektoren enn naboen Lofoten. Konsekvensen av et svakt arbeidsmarked er fylkets svakeste befolkningsutvikling.
Ofoten
Omsetningsøkningen i Ofoten er den nest største i Nordland. Det er kommet til flere større bedrifter innen produksjon og reparasjon av solceller, i tillegg til økt malmeksport fra det nye utskipningsanlegget LKAB har investert i. Aktiviteten i solcelleindustrien kompenserer ikke for lav vekst i regionenes største selskap Hurtigruten de senere årene, og lav vekst i varehandel og tjenesteyting. Regionen har også i liten grad ringvirkninger fra havbruksnæringen. Ofoten har i likhet med Vesterålen negativ jobbskaping, og befolkningsutviklingen er langt svakere enn fylkesgjennomsnittet.
Lofoten
Lofoten har klart bedre utvikling i næringslivets aktivitet enn Ofoten og Vesterålen. Siden regionen har stor reiselivsaktivitet med tradisjonelt lav driftsmargin er avkastningen fra bedriftene noe svakere enn den burde vært. Lofoten har etter Salten den beste jobbskapingen innenfor tjenesteyting drevet av turisme, og en god utvikling i Svolværområdet. Lavere fall i sysselsettingen enn i naboregionene bidrar til bedre befolkningsutvikling. Lofoten er i sum av næringsliv en mindre region enn Ofoten og Vesterålen, men har en klart bedre utvikling.
Helgeland
Næringslivet på Helgeland har mange store eksportbedrifter der omsetningen kan variere mye som følge av verdensmarkedenes svingninger, mens produksjonsvolumene typisk svinger mindre. I sammenligningsperioden har bedriftene gått fra meget høy aktivitet og meget høye eksportpriser til fortsatt god aktivitet i volum, men langt lavere eksportpriser. På tross av et svakt 2009, er marginene i snitt de nest høyeste i Nordland. Økende aktivitet innen petroleumsrelatert virksomhet, gruvedrift, og varehandel har fanget opp ledige ressurser fra redusert sysselsetting i industri og bygg- og anleggssektoren. Regionen er Nordlands viktigste eksportregion målt i verdi. Svak vekst i tjenestesektoren gjør at regionen på tross av gode forutsetninger, passeres av Salten i utvikling både på sysselsetting og befolkningsutvikling. Helgeland har i sammenligningsperioden vokst langsommere enn Salten.
Salten
Salten er med klar margin Nordlands motor, og scorer best på alle kriterier med unntak av totalkapitalens rentabilitet. Regionens bedrifter har med unntak av kapitalavkastningen, den sterkeste lønnsomheten og de sterkeste resultatene. God næringsutvikling reflekteres i den største veksten i jobbskaping, og den beste befolkningsutviklingen i Nordland. Salten er også den eneste regionen i Nordland som er nær opp til landsgjennomsnittet i jobbskaping i kompetansesektorene og er nær ved å ha balanse mellom inn- og utflyttinger i aldersgruppen 20 til 39 år. Bodø er sentrum for tjenesteproduksjon av stor betydning for resten av Nordland.
