Oppdaget at 12 kilo radioaktivt avfall var borte: – Ble hentet av en kar i arbeidsklær

Slo alarm da ingen visste hvem som hadde hentet avfallet, eller hvor det tok veien.

Forskningstasjon Mørkvedbukta

RADIOAKTIVT AVFALL: Fakultet for biovitenskap og akvakultur har sin egen forskningsstasjon i Mørkvedbukta – en mil fra Bodø sentrum. Her blir det lagret radioaktivt avfall.

Foto: Nord universitet

21. august gjorde de ansatte ved Mørkvedmarka forskningsstasjon ved Nord universitet i Bodø en foruroligende oppdagelse.

Tre gule bokser med til sammen 12 kilo radioaktivt avfall var sporløst borte.

Samme dag varsler fakultetet for biovitenskap og akvakultur Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet at boksene ikke kunne gjøres rede for.

I brevet til direktoratet forklarer fakultetet hva som skjedde:

En uke tidligere hadde en mann i arbeidsklær ankommet forskningsstasjonen, og opplyst at han skulle hente risikoavfall.

Inne på forskningsstasjonen oppbevares både radioaktivt avfall og annet risikoavfall i gule bokser. Det radioaktive avfallet skal, ifølge varselet til direktoratet, ha vært godt merket.

En ansatt på stasjonen hadde låst vedkommende inn. Deretter fikk personen ved en «feil» eller «misforståelse» utdelt det radioaktive avfallet.

Den ansatte skal, ifølge brevet til direktoratet, ha opplyst mannen i arbeidsklær at avfallet var radioaktivt. Han hadde likevel tatt det med seg.

Plastbøtter til risikoavfall

Det er i slike gule bokser risikoavfallet oppbevares.

Foto: Hans Thomas Eikrem / NRK

Slo alarm

21. august ble det slått alarm. Hvem hadde hentet avfallet og hvor befant det seg?

Forskningsstasjonen tok kontakt med avfallsselskapet Retura Iris, som normalt henter avfall ved stasjonen.

De opplyste at de ikke hadde hentet risikoavfall ved forskningsstasjonen den aktuelle dagen.

Deretter ringte de avfallsselskapet Østbø, Børstad Transport og Eiendomsdrift ved universitetet, som er de som bestiller henting.

Det ble også sjekket med Senja avfallsselskap og Institutt for energiteknikk om det har mottatt noe fra forskningsstasjonen den siste uka.

Men ingen visste noe om hvor det radioaktive avfallet hadde tatt veien.

Skal rapporteres

Farlig avfall kan forårsake skader på miljø, mennesker og dyr. Derfor er avfallsprodusenter og mottakere pliktige å deklarere farlig og radioaktivt avfall.

Deklarering gjør at myndighetene får oversikt over hvor mye farlig avfall som finnes, hvor det har oppstått og hvem som har tatt hånd om det.

I brevet til Direktoratet for strålevern var ikke avfallet fra Mørkvedmarka forskningsstasjon deklarert.

Strålevernskoordinatoren ved forskningsstasjonen hadde imidlertid opplysninger om avfallet:

  • Radioaktive waste: 3042-2 (Org–niske løsemidler uten halogen, ikke deponeringspliktig
  • Hazardous waste: 7042 Organiske løsemidler uten halogen
  • Isotope: tritium Total activity: BQ 0.002
  • Total amount in kilos: 12 kilos
  • Hazardous chemical: Scintillation fluid

– Noen har fått seg en lærepenge

Andreas Førde

Kommunikasjonssjef Andreas Førde opplyser at radioaktive stoffer i små mengder brukes i forskning. – De forsker på alt fra alger, fisk, fiskefôr og alt som har med havet å gjøre.

Foto: Nord universitet

Ifølge Nord universitet beror det forsvunne risikoavfallet seg på rot og misforståelser.

– Det var ikke avtalt henting av avfall 6. august. Kommunikasjonssvikten oppsto på hentetidspunktet. Derfor var stoffet heller ikke deklarert, sier kommunikasjonssjef Andreas Førde ved Nord universitet.

Avfall som ikke kan gjøres rede for må meldes til myndighetene.

Etter at brevet til direktoratet var sendt, klarte universitetet å løse mysteriet selv. Førde forklarer at universitetet etter litt detektivvirksomhet av avfallet likevel var blitt hentet av Retura Iris.

I etterkant ble avfallet forskriftsmessig destruert i en forbrenningsovn, ifølge Førde.

– Dette er et godt eksempel på hvor viktig det er med god kommunikasjon rundt henting av radioaktivt avfall. Vi har en avansert drift, og noen ganger skjer slike ting. Her har noen har fått en lærepenge.

Direktoratet: – Blir fulgt opp

Nina Bratteteig

Nina Bratteteig er seniorrådgiver i seksjon for atomsikkerhet og forurensing i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Foto: NMBU

Det var seniorrådgiver Nina Bratteteig i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, som mottok varselet fra Nord universitet.

Hun opplyser at regelverket for å kvitte seg med radioaktivt avfall er strengt, nettopp for å ha kontroll.

– Vi er fornøyde med at universitetet meldte fra. Vi fikk også kjapt oversikt og beskjed om at dette gjaldt lave konsentrasjoner radioaktivitet, som det ikke var knyttet særlig risiko til. Og at misforståelsen hadde skjedd i forbindelse med ferieavvikling.

Rutinene ved universitetet vil nå bli fulgt opp.

– Vår oppfølging vil være at virksomheten må gå gjennom sine rutiner for å sikre at det ikke skjer igjen.

– Hva kunne skjedd dersom uvedkommende hadde fått hånd om dette radioaktive avfallet?

– I dette tilfellet var vi ikke bekymret for det, sier Bratteteig.

Det er ikke uvanlig at radioaktivt avfall blir gjenglemt eller kommer ut av kontroll.

– Fra tid til annen ser man at ting dukker opp under opprydding i gamle bygg, men da er det gjerne svært gammelt avfall, sier Brattteig.