Hopp til innhold

Nord universitet brukte fire millioner på konsulenter: – En ukultur mener Sp-Vedum

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum reagerer på at Nord universitet leide inn konsulenter i arbeidet med å endre strukturen som førte til nedleggelse av studiestedene på Nesna og Sandnessjøen.

Nesna, Nord universitet avdeling Nesna

VEDTATT NEDLAGT: Her ligger Nesnas lærerutdanning, som i 2015 ble fusjonert med den gang Universitetet i Nordland, altså Nord universitet i dag.

Foto: Hans Petter Sørensen / Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland

Det har skapt sterke protester etter at styret ved Nord universitet i juni vedtok å legge ned de to studiestedene.

Den direkte besparelsen på 30 millioner kroner ved å legge ned Nesna og Sandnessjøen, utgjør to prosent av Nord universitets budsjett på 1,4 milliarder kroner.

Nå viser det seg at universitetet skal ha brukt fire millioner kroner på å endre studiestruktur, viser tall som Khrono har hentet inn.

Den største delen av regningen kom fra konsulentfirmaet PwC, som vant anbudene som å utrede og begrunne den nye strukturen. Dette endte blant annet med at man la ned studiestedene på Nesna og Sandnessjøen.

Regningene til PwC beløper seg til 2,8 millioner kroner, mens 443.087 gikk til PR-rådgivning fra konsulentfirmaet Apeland.

– Konsulentbonanza

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum reagerer på at Nord har hyret inn ekstern hjelp til kommunikasjon.

– Jeg mener det er en ukultur. Det er så mye ressurser internt, og så stoler man ikke på egne folk og setter i gang dyre konsulentrapporter. Det skjer stadig oftere at man skal skyve konsulentrapporter foran seg, fremfor å stå på egne vurderinger.

Vedum mener pengene kunne ha vært brukt på studieaktivitet og intern tilrettelegging.

– I stedet for at man alltid må ha en rapport å skyve foran seg for å legitimere egne standpunkt. Riksrevisjonen har påpekt at dette er noe vi må få snudd, sier Vedum.

Vedum forteller at konsulentbransjen har vært vinnere de siste årene.

– Det har blitt en konsulentbonanza. Det er kjempedyrt og ressurskrevende. De tar seg svært godt betalt, selv om man har en kommunikasjonsstab på nesten 20 personer i eget hus, sier han.

Han mener universitetene bør takle å stå i stormen med en godt rustet kommunikasjonsstab.

– Når det skjer en eller annen krise skal man liksom ringe kommunikasjonsbyrå og sitte igjen med ei kjemperegning etterpå. Man må greie å stå i stormen, og bruke de interne ressursene. Det er skattebetalernes penger, så dette må det bli slutt på.

– Helt nødvendig å bruke så mye penger

Nord-rektor Hanne Solheim Hansen vedgår at fire millioner kroner er mye penger.

– Vi skal være veldig nøye og forsiktige på hvordan vi bruker våre penger, og det er vi. Men i denne situasjonen var det helt nødvendig å bruke så mye penger for å komme i havn med alle prosjektene samtidig, sier hun.

Forstår du at folk reagerer på det?

Rektor Hanne Solheim Hansen, Nord universitet

Nord-rektor Hanne Solheim Hansen forsvarer pengebruken, som hun omtaler som nødvendig.

Foto: Nord universitet

– Det er fint at folk er observante på hvordan vi bruker de offentlige pengene. Vi skal fortsette å minne hver andre på hvordan vi bruker pengene våre, svarer Hansen.

Rektor sier at prosjektet med ny struktur har vært et veldig stort prosjekt for dem. Hun presiserer at dette kom samtidig som et NOKUT-tilsyn om kvalitetsarbeid og en NOKUT-revidering av et PhD-studie.

– Da ble det en veldig stor arbeidstopp våren 2019. For å ha nok kapasitet til å nå i mål med alle tre prosjektene samtidig var vi nødt til å få inn ekstra kapasitet.