Nord-Norges farligste veistrekning: – Vi føler oss ikke trygge før alt er flatt

Fylkesvei 811 mot Vikten i Flakstad er farlig smal, men det er fra fjellsida trusselen er størst. På en av Nord-Norges farligste veistrekning er dette den eneste rassikringen.

– Det er bare å se opp i lia her. Her raser det stein ned på veien i sommerhavåret og snø om vinteren, sier Flakstad-ordfører Hans Fredrik Sørdal (Ap).

11 milliarder bare på fylkeveiene

Statens Vegvesen regnet denne veien som den mest rasfarlige strekningen i Nord-Norge. Vegvesenet har planer for å trygge veien, men prislappen kan bli over 440 millioner kroner. Her er det planer om tunnel, utlagt veg og fangvoll, men det bor så lite mennesker på andre siden av rasstrekningen, at det er lite trolig at veien blir prioritert. Det er heller ikke fylkesvei 76 i Brønnøy hvor det mandag gikk et nytt stort steinskred.

Det vil ta lang tid å rassikre de mest utsatte veistrekningene i Nord-Norge.
Regeringen har varslet at den vil sette av 12 milliarder kroner til rassikring av fylkesveier i Norge fram mot 2029. En oversikt fra Statens Vegvesen viser at det knapt vil dekke behovet i de tre nordligste fylkene.

For listen til Statens Vegvesen over rasfarlige veier i Nord-Norge er lang. Å bare sikre de mest utsatte fylkesveiene vil koste nærmere 11 milliarder.

– Vi har svært mange raspunkter på veinettet i Nord-Norge. Bare på strekningene med høy og middels rasfare, har vi over 200 punkt, sier regionvegsjef Thorbjørn Naimak til NRK.

Vil bruke 24 mrd

I forrige uke la regjeringen fram sin plan. De vil bruke 24 milliarder på rassikring i Norge de neste 12 årene, halvparten av det på fylkesveiene.

– Når det gjelder rassikringsmidlene, må vi være sikre på at vi har hele Stortinget bak oss. Dette ble framforhandlet mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre, som er enige om at dette må til for å sikre de rasfarlige veiene i framtiden, sier statssekretær Tom Cato Karlsen (FrP) i Samferdselsdepartementet.

Mer nedbør gir flere ras

Men det er altså knapt nok til å dekke behovet i Nord-Norge alene. Uforutsette ras bidrar også til at skyve på andre planlagte rasprosjekter.

– Mer nedbør gjør at det går flere ras. Det betyr at vi må gå inn og sikre på steder hvor vi ikke var forberedt på å gjøre det, sier regionvegsjef Torbjørn Naimak.

I Flakstad i Lofoten er ordføreren forberedt på å vente lenge før veiene er helt trygge.

– Trygg blir vi ikke før alt er flatt. Men for at vi skal være tilnærmet trygg, må 12-15 raspunkter i kommune sikres, sier ordfører Hans Fredrik Sørdal.