Hopp til innhold

Vil lokke unge folk til Nord-Norge med svenske metoder

Maria Strand Munkhaug frykter Nord-Norge taper kampen om unge folk dersom vi ikke tar lærdom av våre svenske naboer.

Maria Strand Munkhaug på en benk i Bodø

IMPONERT: Høyre-politiker Maria Strand Munkhaug er imponert over hva de får til i Sverige.

Foto: Petter Strøm / NRK

– På mange måter er nabolandene våre et hestehode foran oss, sier Maria Strand Munkhaug.

Den unge Høyre-politikeren sitter blant annet på fylkestinget i Nordland.

Like før påske var hun i Sverige sammen med stortingsrepresentant og partifelle Bård Ludvig Thorheim.

De deltok på Den arktiske parlamentarikerkonferansen. Hovedtema var hvordan skape gode samfunn i nordområdene.

– Konferansen ga et ekstra kick for hvordan vi i Norge kan få til de har gjort i Sverige, sier Munkhaug, som mener dagens distriktspolitikk fungerer som en stopper for utviklingen i Nord-Norge.

Og det er ingen hemmelighet at svenskene har fått til noe Norge ikke har klart.

Fire unge, kvinnelige politikere smiler til kamera

REPRESENTERTE NORGE: Maria Strand Munkhaug (nummer to fra høyre) var ungdomsdelegat fra Norge. Hun er blant annet en del av ungdomsrådet for Barentsregionen.

Flytter sentrum av byen

Nordnorske kommuner er prisgitt innvandring fra ukrainske flyktninger for å holde befolkningstallet i balanse.

I Nord-Sverige opplever flere kommuner derimot en betraktelig befolkningsvekst.

– Det er overraskende og inspirerende å se hvor lang svenskene strekker seg for lokalt næringsliv og industri, sier Munkhaug.

I byen Skellefteå har batterifabrikken til Northvolt hatt mye å si for befolkningsutviklingen. De satser på å bli over 100.000 innbyggere innen 2050.

Les også Svenskene gjør det Norge ikke får til: – Det har vært en helt unik forvandling

E6 Narvik

Kiruna, der parlamentarikerkonferansen fant sted, gjør det stort på jernmalm. De skal også starte med mineralutvinning. Det gjør de blant annet ved å flytte hele bysenteret noen kilometer, for å kunne legge til rette for gruvedrift.

Selv om prosjektet i Kiruna har møtt motstand, har Munkhaug inntrykk av at flertallet ser en verdi i å ta slike grep.

– Det handler om arbeidsplassene og levebrødet til folk. De ser resultatene. Og så er det jo en avveining om hva som skal veie tyngst. Jeg mener jo at i sånne tilfeller burde det at folk skal ha en jobb å gå til og at man skal kunne klare å utvikle samfunnet i nord være det viktigste.

Bård Ludvig Thorheim har tidligere tatt til orde for at Norge må se til Sverige for å få fart på utviklingen av kommunene i nord.

To politikere med hjelm smiler til kamera

FIKK SE: Maria Strand Munkhaug og Bård Ludvig Thorheim besøkte blant annet LKABs anlegg i Kiruna under konferansen.

Annerledes inngang

– Vi har de samme naturressursene som i Nord-Sverige. Skal vi få industrivekst må de industrielle aktørene se at norske myndigheter har en like tydelig plan for å utvikle oss på kraft, mineraler og industriell kompetanse som Sverige, sa han til NRK i februar.

Maria Strand Munkhaug tror at svenskene har et litt annet syn på utvikling av industri og næringsliv, nettopp fordi de ser resultatene det gir.

Les også Vi trenger svenske tilstander i Nord-Norge

Bård Ludvig Thorheim

– Det har jo tatt tid for dem. Det er egentlig de siste seks årene de har begynt å se mer befolkningsvekst, sier hun.

– Men hvis man ser for eksempel i på Kiruna, så ser folk hvor verdifullt det er for lokalsamfunnet. Der har industrien generert såpass store summer at de kan klare å bygge en svømmehall til én milliard, og de kan ha gode skoler med lærere som har lyst til å bo der.

Turister på Reinefjord-båten

IKKE NOK: Vakker natur er ikke nok for å få unge folk til å bo i Nord-Norge, mener Maria Strand Munkhaug.

Foto: Benjamin Fredriksen / Benjamin Fredriksen / NRK

Politikerne som deltok på konferansen besøkte blant annet den nye videregående skolen i Kiruna. Mens Munkhaugs hjemkommune Bodø, og mange andre kommuner i Nordland, sliter med økonomien. Skoler og barnehager trues med nedlegging.

Munkhaug tror mye kan endres med en offensiv satsing på å skape arbeidsplasser i nord.

Les også Vil legge ned skole og flere barnehager: – Vi har havnet i luksusfellen

Odd Emil Ingebrigtsen, ordfører i Bodø, sitter i en skinnsofa på kontoret sitt i Bodø Rådhus.

Les også Ikonisk lofotkommune er fullstendig skakkjørt: – Vi er konkurs. Bankerott

Hanna Sverdrup

Mener Norge må bestemme seg

– Det handler først om å skape et næringsliv som genererer skatteinntekter for kommunen. Det er helt essensielt for at man skal få kommuneøkonomien til å gå rundt, sier Munkhaug.

– Hvordan skal man da får aktører til å satse i Nord-Norge?

– Store industrietableringer er avhengig av kraft. Vi må bygge ut kraftproduksjonen i større grad.

Erlend Bulvåg er administrerende direktør i Kunnskapsparken Bodø. De har sett de samme forskjellene på Norge og våre naboland i flere år.

– Først og fremst må vi i Norge anerkjenne at dersom vi har behov for noe og et ønske om å få det til, så må vi rett og slett prøve å få det til, sier han.

– Trenger vi bedre strømnett så må vi gjøre det, trenger vi bedre veier, så må vi bygge dem, og skal vi skape nye arbeidsplasser så må vi legge til rette for at det skjer.

Også Bullvåg er tydelig på at tilgang på strøm en viktig faktor for å utvikle norsk industri og for å skape nye arbeidsplasser. Men det er store forskjeller på hvordan vi gjør det her og hvordan de gjør ting i Sverige og i en del andre land, mener han.

Ifølge Bullvåg er prosessen for utbygging i Norge er mye mer komplisert enn andre steder.

Erlend Bullvåg - leder av Kunnskapsparken

SVENSKE GREP: Erlend Bullvåg i Kunnskapsparken i Bodø, lar seg også imponere over hvordan svenskene legger til rette for å jobbe mens du er i utdanning. I tillegg korter de ned på viktige utdanninger, for å kunne få folk fortere ut i arbeid.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

– Dersom du skal gjøre et inngrep i naturen i Norge, så er det mange klageinstanser. Og det koster deg ingenting å protestere på et nytt vindkraftanlegg, for eksempel, selv om prosjektet er godkjent av staten. Det fører til at ting tar lang tid å få realisert, hvis det i det hele tatt blir realisert, sier han.

– Sverige er mye flinkere på byråkrati. De har strenge kriterier, men kravene er de samme over alt, arbeidet er mer koordinert, og de er flinkere til å prioritere hva de ønsker å få til og hvordan de da skal løse det de har bestemt seg for.

En annen utfordring er norsk økonomisk politikk, ifølge både Bullvåg og Munkhaug.

3.700 milliarder mot én milliard

– Vi må få en skattepolitikk som ikke straffer dem som ønsker å skape noe. Det legger et lokk på utviklingen, sier Maria Strand Munkhaug.

Hun mener grunnrenteskatten på oppdrettsnæring er ødeleggende for selskaper som ifølge henne skaper mange arbeidsplasser. I tillegg mener hun at formuesskatten gjør det vanskelig for selskaper å etablere seg og vokse.

Erlend Bullvåg peker i tillegg på at staten bør være mye mer offensiv i støtten til ny industri.

Les også Ett år med lakseskatt: – Oppdrettsnæringen tjener gode penger

Folk arbeider ved merdene på Kvarøy Fiskeoppdrett. Det er gjell i bakgrunn.

USA har sin Inflation Reduction Act (IRA). De skal bruke 3.700 milliarder kroner på å bygge opp ny industri. Noe som gjør det attraktivt for bedrifter å satse i USA.

EU har kommet med sin versjon av IRA.

Og Norge, vi skal gi én milliard kroner til de beste batteriprosjektene i løpet av de neste fem årene.

Les også Flere kritiserer regjeringens tiltakspakke til batterinæringen: – Puslete

Næringsminister Jan Christian Vestre legger frem regjeringens nye tiltak for grønn industri.

– Her mener jeg den norske stat må ta mer ansvar. For å henge med, må vi kunne konkurrere med EU, USA, Sverige og andre land. Der gir staten penger både til oppstart og til driften de første årene, for å sikre at selskapene kommer seg på beina, sier Bullvåg.

Han er nemlig sikker på at hvis arbeidsplassene kommer, da kommer folk. Og da kan vi begynne å bygge attraktive steder å bo.

Les også Prioriterer batterisatsing i USA: Fabrikken i Norge kan bli utsatt

Illustrasjon av Freyrs batterifabrikk

Jobber først, så fritidsaktiviteter

Bullvåg viser blant annet til øya Lovund i Nordland. Der har de klart det mange småsteder sliter med: De får unge folk til å flytte hit.

– For det første kan de tilby spennende jobber i et internasjonalt marked. I tillegg har de gjort det attraktivt å bo der, sier Bullvåg.

Maria Strand Munkhaug har også trua på den effekten.

Les også Marte (25) er «business trainee» på øy med 520 innbyggere

Marthe Solheim Fossen

– Vi må også skape et samfunn der det skjer noe. At man har restauranter, utesteder, kulturtilbud og aktiviteter når man er ferdig på jobb.

Har Sverige gjort noe spesielt for å få den utviklingen til å blomstre?

Det er noe som i stor grad kommer etter at arbeidsplassen er der. Det er noe som kommer med folkene. Arbeidsplassene må på plass først, så kommer kultur- og fritidstilbudet som en bonus.

Hun frykter hva som vil skje med Nord-Norge dersom det ikke blir tatt grep.

– Konsekvensen er jo noe man helst ikke har lyst til å tenke så mye på når man er veldig glad i Nord-Norge. Folk flytter kanskje for å studere, men kommer ikke tilbake. Da ender vi opp med å mangle gode folk som kan ta lokalsamfunnene videre.

Charles og Rachel

Fikk USA-drømmen ødelagt av TV-serie – flyttet til fiskevær i Lofoten med 14 innbyggere