Må nødslakte store mengder torsk fordi den er blitt kjønnsmoden

I januar ble det observert rømt oppdrettstorsk i Meløy kommune i Nordland. Hvor torsken kommer fra er det ingen som foreløpig vet.

Norcod driver med oppdrettstorsk i området, og venter på hva prøvesvarene sier om den rømte torsken.

Samtidig har selskapet fått en ny utfordring i fanget.

Funn av gyteklar torsk blant oppdrettstorsken deres gjør at selskapet nå må slakte ned to av fem merder innen fire uker, melder Fiskeridirektoratet.

– Vi følger saken nøye, og vil pålegge ytterligere utslakting dersom situasjonen forverrer seg, melder direktoratet.

NRK har gjort gjentatte forsøk på å få kommentar med administrerende direktør i Norcod, Christian Riber, uten hell.

Til Fiskeribladet skriver han i en e-post at de har slaktet på lokaliteten siden oktober.

– Så det er ikke noen stor endring i vår produksjon at vi skal slakte merd 1 og 2 i løpet av fire uker, skriver han.

En oppdrettsmerd kan inneholde opp mot 200.000 fisk.

Men hvorfor må all den fisken slaktes, egentlig?

Torskeyngel rømmer

En rapport fra Havforskningsinstituttet (HI) forteller at det ikke er uvanlig at torsk gyter i merdene.

En av utfordringen med det er at larver og yngel kommer seg ut av anleggene og sprer seg i fjorden.

– Foreløpig er vi usikre på hvilke konsekvenser det kan få, sier fagdirektør ved HI, Geir Lasse Taranger.

Men det kan føre til at oppdrettstorsken krysses med kysttorsken.

– Vi har avlet frem en oppdrettstorsk som vokser raskere enn kysttorsken. Samtidig har oppdrettstorsken dårligere overlevelsesevne. Det er en egenskap som kan være uheldig å blande med den allerede sårbare kysttorsken.

– Mye vi ikke vet ennå

Flere politiske partier, som SV og MDG er sterkt kritiske til torskeoppdrett. Det samme er Naturvernforbundet.

Men senest i januar uttalte fiskeriminister Bjørnar Skjæran at regjeringen vil legge til rette for mer satsing på denne type oppdrett.

Geir Lasse Taranger, som har forsket en del på oppdrett av torsk, sier at det fortsatt er mye vi ikke vet om slik oppdrett.

– Rømming er kanskje den største utfordringen vi eventuelt står overfor, sier Taranger.

– Vi vet for eksempel at torsken er flinkere til å rømme enn laksen. Og med rømming kan vi få utfordringer med spredning av sykdom til villtorsken, i tillegg til kryssing av gener.

– Men foreløpig vet vi altså lite om dette.

Forskes på å avle frem steril torsk

Gyteklar torsk er også en utfordring for næringen. Av flere grunner.

Det ene er at kjønnsmoden torsk går ned rundt 30 prosent i vekt. Dermed blir det lite lønnsomt å produsere torsk, dersom den blir kjønnsmoden før den er ferdig utvokst.

– Det forskes blant annet på å avle frem torsk som blir senere kjønnsmoden, slik at den når slaktevekta før den blir gyteklar. I tillegg forskes det på om det er mulig å avle frem steril torsk, men det har vi ikke klart ennå, sier Taranger.

Og så kommer altså utfordringen med yngel og larver på avveier. For forskerne er klar over at torsken kan gyte i merdene og dermed sprer oppdrettstorsken seg ut i fjordene.

– Men vi vet som sagt ikke nok om hvilke konsekvenser det eventuelt får, sier Taranger.

– Men hvorfor må Norcod da slakte all fisk i to merder?

– Det er opp til forvaltningen å bestemme.

Det er Fiskeridirektoratet som har pålagt Norcod slakting av den gyteklar fisken.

Det er fordi det er viktig at oppdrettstorsk ikke gyter i merd, skriver kommunikasjonsrådgiver i direktoratet Nadia Jdaini i en e-post i NRK.

– På dette stadiet er det ikke andre måter å begrense dette på, skriver hun.