NRK Meny
Normal

Denne knappen kan ha medvirket til at linjearbeider mistet livet

Mandag 2. mai omkom en mann i en linjevogn ved Nedre Røssåga kraftstasjon i Hemnes. En nødstoppknapp kan ha vært en medvirkende årsak til at vogna ikke lot seg stanse, ifølge ny granskingsrapport.

Foto fra rapporten

Her ser vi plassering av nødstoppknapp og fysisk størrelse på montør og arbeidsrom. Bildet er hentet fra rapporten.

Foto: Fra rapporten, som er utarbeidet av Lloyd’s Register Consulting

Mannen som omkom var en kroatisk mann i 30-årene som var ansatt i et datterselskap til Nettpartner, som jobber for Statnett.

Dette var den andre dødsulykken ved Statnetts anlegg på tre uker.

I en granskingsrapport som nå er gjort tilgjengelig kommer det fram at samme type linjevogn som var involvert i dødsulykken i Hemnes 2. mai var involvert i en annen hendelse 12. mars.

Denne hendelsen har klare fellestrekk med ulykken i Hemnes, kommer det fram av i rapporten.

  • Spesielt sentralt er at drivhjulene ikke hadde kontakt med fasen og at nødstoppfunksjonen ble aktivert i begge tilfellene.
  • Lloyd’s Register (LR), som står bak rapporten, mener en avgjørende forskjell var tiden den ukontrollerte bevegelsen pågikk.

Fellestrekk med tidligere hendelse

I Hemnes begynte vogna å skli ukontrollert. Også ved hendelsen 12. mars skjedde det en utrasing. I begge tilfellene ble nødstoppknappen aktivert, noe som gjør at motoren på den motordrevne vogna stopper.

Ved å heve vippearmen foran (se faktaboks), ville fremre drivhjul fått kontakt med fasen og bremset eller stoppet utrasingen. Men styring av vippearmene er ikke mulig uten at motoren er i gang.

Imidlertid klarte montøren i hendelsen 12. mars å deaktivere nødstoppfunksjonen og starte motoren igjen. Han kunne da heve vippearmen slik at drivhjulene fikk kontakt med fasen og vognen stanset.

Arbeidsulykke i Hemnes Statnett

Fra ulykkesstedet, hvor en mann omkom 2. mai.

Foto: Frank Nygård

Menneskelig feil

Etter hendelsen i mars, ble det utført en teknisk sjekk av vogna. Ingen feil ble funnet, men i en kommentar sies følgende:

Slik som saken står uten noen tekniske defekter, er det nærliggende og tro at hendelsen beror på menneskelig feil.

– Vogna ble sendt til teknisk kontroll, uten at man fant feil. Statnett så et behov for at entreprenør gjennomførte en gjennoppfriskning av bruksopplæring av vogna i tillegg til daglige «sikker jobb»-analyser, noe som ble gjort, sier kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett.

Vil vurdere

Rapportene viser mulig brudd på instruks, men konkluderer ikke entydig.

Men LR (Lloyds) anbefaler at Statnett revurderer hele konseptet med nødstoppfunksjonen, og viser til at montører i Statnett forteller at knappen opp til flere ganger daglig aktiveres utilsiktet.

I en situasjon med akutt behov for å aktivere en vippearm, vil verdifull tid kunne gå tapt hvis nødstoppfunksjonen må reaktiveres og motoren startes med nøkkel, før vippearmen kan aktiveres.

Fra rapporten

– Er det mulig å gjøre disse vognene enklere i bruk?

– Det er noe vi vil vurdere, sammen med produsenten av vogna, sier kommunikasjonssjefen i Statnett.

Viktig å offentliggjøre

Montøren som opererte linjevogna i hendelsen 12. mars fikk opplæring i bruk av vogna av mannen som omkom i ulykken 2. mai, kommer det videre fram av rapporten.

Kommunikasjonssjefen forteller at all bruk av den type linjevogn som den som ble brukt i Hemnes ble stanset etter dødsulykka. I ettertid har det blitt innført tilleggskrav for opplæring.

– Disse rapportene er viktig å offentliggjøre, slik at alle vi i bransjen kan ta lærdom. Vi har nå iverksatt en utvidet handlingsplan på HMS som vi vil følge opp de kommende 12 månedene.

Folk under masta ved dødsulykka

I april døde en 32 år gammel arbeider fra Kroatia da han falt mellom 30 og 35 meter ned fra en høyspentmast i Vest-Agder.

Foto: Lars Eie / NRK

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.