Ni personer har mistet livet: – Dødeligste skredvinter på fem år

Tirsdag ettermiddag mistet to menn i livet ved Durmålstinden i Sørfold. De kjørte anleggsmaskiner på en vei i området da de ble tatt i et 200 meter bredt snøskred.

– Dessverre har vi hatt flere dødsulykker i vinter enn det vi har hatt på mange år. Så langt har ni omkommet, mens det i fjor vinter var tre personer mistet livet i snøskred, sier vaktleder Jostein Aasen i Snøskredvarslinga på varsom.no

Det kan være tilfeldigheter som gjør at denne skredsesongen er blant de dødeligste de siste årene. Blant annet gir den alvorlige skredulykken i Tamokdalen i Troms med fire omkomne et stort utslag i tallene.

– Samtidig kan vi slå fast at uvær og store vekslinger i været gir stor snøskredfare, sier Aasen.

Vekslende vær gir flere skred

I fjor ble det registrert flere nestenulykker som endte godt.

Aasen forteller at hittil i vinter har det ikke vært så mange innmeldte hendelser, men desto flere skredulykker som har endt med dødsfall.

Vi er i slutten av mars, men skredsesongen er ikke over. Snart er det påske og tusenvis av nordmenn skal ut i påskefjellet. Det betyr at det fortsatt er fare for at dødstallene kan øke.

Nytt uvær torsdag

Torsdag kommer nok et uvær skyllende over Nord-Norge, og farenivået for snøskred oppjusteres på ny til rødt nivå.

– Hele Nord-Norge har et vedvarende svakt lag i snødekket som gjør at det lett utløses skred. Det laget vil nok ligge der og vare helt til det smelter bort, sier Jostein Aasen.

I tillegg kommer en del vind og temperaturen øker. Snøen som faller vil derfor gå over til regn som legger seg over snøen. Alt dette gjør at faren for naturlig utløste skred øker, ifølge snøskredvarslingen.

– Dersom regnværet trekker langt nok ned i snøen vil imidlertid det vedvarende svake snølaget kunne smelte vekk, sier Aasen.

Flere snøskred på norske veier

Snøskredet i Sørfold tirsdag skjedde da de to mennene ryddet snø på en anleggsvei.

– I år har vi hatt en krevende vinter, og særlig i Nord-Norge. Vintersesongene vil variere fra år til år og fra landsdel til landsdel, så det er for tidlig å si om dette er en varig trend, sier ingeniørgeolog Tore Humstad i Statens vegvesen til NRK.

Vegvesenet har engasjert 90 snøskredobservatører, som er knyttet til NVE, Statens Vegvesenet eller Meteorologisk institutt.

De er fordelt over hele landet og er ute i felten for registrerer stabiliteten i snødekket.

– De sjekker skredfaren ved de skredutsatte veiene og rapporterer til dem som lager skredvarsel. Denne jobben pågår fram til slutten av mai, sier Humstad.

Vegvesenet har lagt langsiktige planer for hvordan de skal sikre veinettet med fysiske sikringstiltak.

– I tillegg jobber vi mye med aktive tiltak som kan være varsling og overvåking av enkelte veistrekninger. Det kan være en radar eller noe vi kaller geofoner, som overvåker og stenger en veistrekning automatisk når skredet går, sier ingeniørgeolog Tore Humstad i Statens vegvesen.