NHO: – Fortvilte bedriftseiere gråter i telefonen

– Noen av de verste arbeidsdagene i mitt liv.

Slik beskriver regiondirektør Daniel Bjarmann-Simonsen i NHO de siste par dagene. Han mener mye bra er gjort for å avhjelpe situasjonen, men at mer til.

– Vi har fortvilte bedriftseiere som gråter i telefonen til oss. Folk er sinte og fortvilet, fordi livsverket deres går i oppløsning, sier han.

Selv om det kan virke trivielt sett opp mot folkehelsen, har direktøren et klart budskap:

– Dette handler om folks arbeidsplasser og om de skal være der etter at vi har ridd stormen av. Da har vi nødt til å ha tiltak som treffer nå, sier han.

– Hva er situasjonen ute i bedriftene nå?

– Pågangen er enorm, det er brutalt. Det er mange skjebner som rett og slett har det kjempevondt og vanskelig. Dette er reelle mennesker som taper livsverkene sine, må si opp folk og i verste fall legge ned.

Vil ikke sende purringer og inkassovarsler

Thomas Hernes er eier og daglig leder i kaffebrenneriet Bønner i byen.

Han tror mange vil merke konsekvensene av påleggene som ble gitt flere aktører i næringslivet nylig.

Som et resultat av en tøff situasjon for mange, har han besluttet at de ikke kommer til å sende purringer eller inkassovarsler til sine kunder i tiden fremover.

Hernes skriver i et Facebook-innlegg at han ikke ønsker at noen bedrifter skal gå konkurs på grunn av regninger fra dem.

– Vi har en skjør økonomi selv, men vi skal bidra så langt det lar seg gjøre. Jeg vet selv at man ikke skal legge en stein til på byrden til folk som har dårlig råd.

– Inkasso er en uting. Det er mulig jeg er litt for snill, men vi prøver å la være å sende regninger til inkasso.

Færre kunder

Hernes sier at også de merker at kundene er nervøse og at tilfanget av kunder er mindre.

– Vil dette gå ut over driften hos dere?

– Vi har ikke noe sterk økonomi selv. Vi føler likevel at vi har et ansvar for å hjelpe. Vi vil nok merke at vi får færre bestillinger.

Han tror at selv om de hjelper, vil det ikke være i nærheten av nok.

– Her må Stortinget på banen med sterke tiltak som kjapt øker likviditeten til bedriftene nå står i fare. Bare tenk på hva alle småbedriftene bidrar med av arbeidsplasser og skatteinntekter, sier han.

Han tror at dersom ikke nok gjøres, vil man skape trygdemottakere av mange av dagens skatteytere.

– Det kan umulig være bra. Jeg hadde også gjerne sett at det ble satt av midler til rentefrie lån fra staten på ett eller annet vis, som kunne benyttes til en midlertidig kassakreditt for selskaper.

Mener staten må ta mer av regningen

Bjarmann-Simonsen trekker frem endringer i permitteringsreglene som et av de bedre tiltakene.

Tidligere denne uka foreslo regjeringen å korte ned perioden arbeidsgivere betaler dagpenger for sine ansatte ved permittering.

– Men, vi vet at bedrifter som nå ikke tjener penger vil ha store problemer med å betale ut lønn og andre utgifter.

Det han mener ikke er godt nok, er blant annet gårsdagens hjemsending av skole- og barnehagebarn.

– Når staten sender ungene hjem må de også være med å ta regningen for foreldrene som må være hjemme sammen med dem. Det er noe av det viktigste man kan gjøre for å sikre at det er mulig for bedriftene å holde seg flytende til dette er over.

– Bør vi tåle at noen går konkurs hvis det er nødvendig for å bevare folkehelsen?

– Alle tiltak som nå treffes for å unngå spredning og smitte er til gagn for alle. Vi skal løse denne krisen i lag. Det er mye dyrere å ende opp med et konkursras, enn at man tar noen enkle kortsiktige regninger for å unngå arbeidsledighet og konkurser i den andre enden.

Ber kommunene utsette innbetalinger

Et annet tiltak NHO mener kan bøte på en allerede presset situasjon for bedriftene, er å redusere eller utsett eiendomsskatten.

– Vi har sagt til kommunene at de kan utsette innbetaling av eiendomsskatt. Det har de anledning til å gjøre. Man må fjerne mest mulig av utgiftene bedriftene har i denne perioden, sier Bjarmann-Simonsen.

I Bodø kommune er dette en av flere vurderinger som man jobber med.

Kommunikasjonssjef Tord Berthinussen sier at det akkurat nå er andre ting som haster mer.

– Akkurat nå har vi liv og helse som det viktigste vi holder på med. Vi jobber hele tiden for å unngå smittespredning, sier han til NRK.