Emil (21) er blant én prosent av unge som røyker: – Jeg får litt alenetid

Utenfor kjøpesenteret City Nord i Bodø foregår det noe høyst uvanlig. En ung mann på 21 år tenner seg en sigarett.

Den unge mannen heter Emil Skywalker Pereira Engan.

– Det er jo litt spesielt, sier han om å være en del av røykeminoriteten.

Tirsdag presenterte SSB ferske tall som viser hvor mange av oss som bruker tobakk.

I aldersgruppen til 21-åringen fra Bodø, 16–24 år, er det nå bare én av hundre som røyker daglig.

På ti år er andelen redusert til en brøkdel av det den var, fra 12 til én prosent.

– En enorm gevinst for folkehelsen

Seniorforsker Karl Erik Lund hos FHI liker trenden.

Han har arbeidet med tobakksforskning siden 1986.

– Det at vi nå ser konturene av en røykfri generasjon, vil på sikt bety en enorm gevinst for folkehelsen, sier han til NRK.

Ifølge Lund dør i overkant av halvparten av røykerne tidligere på grunn av røykerelatert sykdom.

I Norge har det utgjort cirka 5000–6000 mennesker i året.

Det er langt flere enn antallet som dør av alkohol, narkotika, trafikkulykker og selvmord – til sammen.

Da reklamen kom, kom røykerne

De typiske følgeskadene fra røyking er kols, lungekreft og hjerte- og karsykdommer som tilsammen er årsak til rundt 70 prosent av de røykerelaterte dødsfallene.

– I løpet av den 100-årsperioden hvor vi har hatt masseutbredelse av sigaretter, har røyking har vært den viktigste forebyggbare årsak til tidlig død.

Sigarettmaskinen kom til Norge omkring 1906. Da ble det voldsom masseproduksjon.

Etter hvert ble produksjonen så stor at produsentene hadde problemer med å få solgt produktet. Det var ikke nok røykere.

– Da startet man reklamekampanjer, de kom rett etter 1. verdenskrig. Da startet for alvor massekonsumet av sigaretter, sier Lund.

Økningen var først blant det mannlige byborgerskapet, så arbeiderklassen, og til slutt kom kvinnene i samme sosiale rekkefølge.

Blant mennene som ble født rundt 1920-tallet var det over 75 prosent som røykte. På 50-tallet var derfor avviket å ikke røyke.

Konsumet av sigaretter i Norge toppet seg på slutten av 70-tallet. Da startet for alvor også kampen mot tobakken.

– Da kom den første lovgivningen. Da kom det reklameforbud, aldersgrenseheving og tobakksavgiften som preventivt virkemiddel, forteller Lund.

Og tiltakene har åpenbart hatt effekt.

I 2021 var det 8 prosent i befolkningen i alderen 16–74 år som opplyste at de røyker daglig. Dette er en svak nedgang fra 2020, da andelen dagligrøykere var 9 prosent.

Men Emil Skywalker Pereira Engan har ikke tenkt å gi seg med det første.

Han røyker et par pakker i uka.

Og det er ikke så vanskelig, for han kjenner ikke så mange andre som gjør som ham.

– Det er litt familie og noen få venner. Men jeg er veldig populær på fest, da er det alltid mange som skal bomme en røyk, og da går det ofte en pakke.

Men også Engan har vurdert å bli en del av det store flertallet.

– Jeg vurderer å slutte hele tiden, jeg ser jo de helsemessige årsakene, og har ikke lyst på så mange sykdommer. Men først vil jeg røyke litt til og se etter hvert.

Flere snusere enn noen gang

Men selv om antallet røykere blir færre, er det et langt stykke frem til et tobakksfritt Norge.

Andelen som snuser daglig har nesten doblet seg de siste ti årene, ifølge SSB.

– På ti år har andelen i befolkningen som bruker snus daglig gått fra 8 til 15 prosent, sier førstekonsulent Sindre Mikael Haugen i SSB.

Det er blant de yngste at snusbruken er mest utbredt.

I løpet av de siste ti årene har andelen som snuser daglig i aldersgruppen 25–34 år økt fra 12 til 25 prosent.

FHI: – Snus ikke like stort helseproblem

Seniorforsker Lund sier snusen ikke vil bli et folkehelseproblem på samme måte som røyk har vært og peker på to årsaker til det.

1. Snusbruk ser ut til å ende på et nivå godt under halvparten av toppunktet for røyking.
2. Snus ser ikke ut til å gi like mange sykdommer som røyking.

Men Lund påpeker at snus ikke er risikofritt: