Leder Liv Haglund Lillegrundset i Nordland Nei til EU tror det er flere årsaker til at organisasjonen får nye medlemmer.
– Folk engasjerer seg i alle direktivene EU vil presse på Norge. EUs datalagringsdirektiv bryter med retten til privatliv og mistenkeliggjør alle og enhver. Direktivet pålegger registrering av helt dagligdagse ting som å snakke i telefonen og sende e-post. Derfor må Norge, om nødvendig, bruke reservasjonsretten i EØS mot dette overvåkingsdirektivet, sier Nei til EU-lederen.
Men også bankdirektivet, postdirektivet og teledirektivet provoserer, ifølge Nei til EU.
– Postdirektivet kan medføre at posten i Norge både blir dyrere og at postombæringen svekkes i distriktene. Dette opptar folk, sier Haglund Lillegrundset.
Vokser i nord
Også i Nordland, Troms og Finnmark vokser Nei til EU.
– Vi har snart 1500 betalende medlemmer i Nordland og det er det høyeste vi har hatt på flere år.
Haglund Lillegrundset er skuffet over at EU-saken ble en ikke-sak i valgkampen.
– Man skulle tro det var et kommunevalg. Utenrikspolitikk var helt fraværende. Likevel tror jeg debatten som har fulgt i kjølvannet av blant annet Islands medlemskapssøknad og den irske folkeavstemningen om Lisboatraktaten, har skapt en økt interesse for EU-spørsmålet, sier hun.
– Hardkjør fra ja-sida
Hun tror også det hun kaller harkjøret fra ja-sida har fått mange EU-skeptikere på banen.
– Vi registrerer at deler av næringslivet øker sin økonomiske støtte til Europabevegelsen, som har varslet at de vil satse på enda en folkeavstemning om norsk EU-medlemskap, sier hun.
Økt skepsis
I Nationens siste distriktsbarometer - som er utarbeidet av Sentio - svarte flertallet at EU har for mye makt over norske lover og regler.
63 prosent av de spurte mener lovendringene Norge innfører via EØS-avtalen gjør at EU har for stor innflytelse. Blant folk på landsbygda er skepsisen størst.
Her svarte over 77 prosent ja. Oslofolk er mest EU-vennlige, men også her mener flertallet (55 prosent) at EU i for stor grad bestemmer lover og regler i Norge.
