NRK Meny
Normal

Naturvernforbundet om regjeringens skogprosjekt: – Umulig å holde under kontroll

Samtidig som staten bruker millioner av kroner på å fjerne uønsket granskog, bruker staten millioner av kroner på å plante nye trær: – Et gedigent paradoks, mener Naturvernforbundet.

Granskog, dugnad, Hadsel

I 2016 inviterte Naturvernforbundet til en nasjonal dugnad for å kvitte seg med uønsket granskog. Her fra Hadsel kommune i Nordland.

Foto: Bente h Johansen

I 2015 startet regjeringen opp et pilotprosjekt for skogplanting som skal gå over tre år. Fylkene Nordland, Rogaland og Nord-Trøndelag deltar i dette prosjektet som totalt har en ramme på 15 millioner kroner.

Men prosjektet er omdiskutert, og fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet i Nordland sier det er paradoksalt at myndighetene med den ene hånden planter ut fremmede arter i områder de ikke hører naturlig hjemme, samtidig som miljømyndighetene må bruke store ressurser på å fjerne dette andre steder.

Arnodd Håpnes

Arnodd Håpnes er fagleder for naturmangfold i Naturvernforbundet og mener både norsk og utenlandsk gran utfordrer naturmangfoldet.

Foto: Jo Straube

Tidligere denne uken fortalte NRK at grantrærne i Junkerdalen truer naturreservatet i området, og oppryddingen her koster antagelig flere millioner kroner.

Totalt i Nordland har myndighetene i en periode på fem år brukt 3,5 millioner kroner på bekjempelse av gran i verneområder, viser tall fra Fylkesmannen.

– Med den ene hånda planter vi ut svineriet, og på den andre siden jobber man på spreng for å fjerne det andre steder. Det henger ikke på greip, mener Håpnes.

Han mener pilotprosjektet ikke er miljøfremmende ettersom man bruker arter som han mener ikke er naturlig tilhørende i områdene hvor de plantes ut, særlig i Rogaland og nord i Nordland.

Skiller mellom klimatiltak og skogbruksformål

Politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet sier at pilotprosjektet går ut på å plante granskog som et klimatiltak med norske treslag for å øke opptaket av CO₂.

Politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, Jens Frølich Holte (H)

Politisk rådgiver Jens Frølich Holte.

Foto: Odd Iversen / NRK

– I 2013 konkluderte Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Norsk institutt for bioøkonomi med at minst 50.000 dekar kan plantes per år over en 20-årsperiode, med akseptable effekter for naturmangfold og andre miljøverdier, sier han.

Frølich mener pilotprosjektet ikke kan sees i sammenheng med det faktum at grantrær plantet ut for flere tiår siden, nå må fjernes.

– Miljøkriteriene for prosjektet skal sikre at gran ikke utplantes i verneområder eller på steder der det forekommer naturtyper eller kulturlandskap med høy verdi, og til at gran ikke sprer seg inn i slike områder.

Det er strenge føringer både i planting av norsk og utenlandsk gran for å sikre at trærne ikke ødelegger for naturen rundt, understreker Frølich.

Hvorvidt skogplantingen er et nyttig klimatiltak strides naturvernere og skogforskere om.

– En trussel mot naturlige arter

Arnodd Håpnes på sin side mener at selv om man bruker norsk gran i klimaprosjektet, er det fremdeles en trussel når disse plantes utenfor områder der de forekommer naturlig.

Det at «bare» norsk gran brukes i departementets klimaskogprosjekt er ingen unnskyldning, fordi prosjektet opererer delvis langt utenfor granas naturlige utbredelse, slik som hele Rogaland og deler av Nordland.

Håpnes frykter at myndighetene på nytt om noen tiår må starte jobben med å fjerne uønsket gran.

– Hvordan har departementet tenkt å holde granfrøa, som flyr kilometervis med vinden, under kontroll? De sprer seg langt utenfor de arealene der de er plantet, og overtar annen natur. De utgjør et problem på linje med andre svartelista, fremmede arter med høy økologisk risiko, konkluderer Håpnes.