Det er ikke hverdagskost at norske kunstnere blir stilt ut i et av verdens mest kjente kunstmuseer.
Men det er det som nå skjer når «Nordnorsk Kunstmuseum» tar kunstneren Peder Balkes malerier til London og et av verdens mest prestisjefylte museer, National Gallery i London.
Til høsten skal Peder Balkes kunst stilles ut i London.
Foto: Wikimedia CommonsFra november til april neste år vil 50 bilder av den kjente norske kunstneren bli vist fram i London – men først etter at de har blitt vist fram i Tromsø.
– Det sier jo noe om at Nordnorsk Kunstmuseum er en institusjon som opererer internasjonalt på et høyt nivå, og vi har også ambisjoner om å formidle kunst fra vår del av verden og ut til et stort internasjonalt publikum. Så for oss er dette selvfølgelig fantastisk, sier museumsdirektør Knut Ljøgodt til NRK.no.
- Les også:
– Den første kunstneren som oppdaget Nord-Norge
Peder Balke var fra Helgøya i Mjøsa, og levde mellom 1804 og 1887. Men det er maleriene fra Nord-Norge som har gjort «søringen» kjent.
Han var den første norske kunstneren som malte den storslagne naturen i Nord-Norge og han blir ansett som en av romantikkens mest nyskapende kunstnere.
Den kjente kunstneren Håkon Bleken har tidligere kalt Balke for «en av de to største malerne i Norge».
Ifølge direktør Ljøgodt var ingen andre malere interessert i Nord-Norge på den tiden Balke dro nordover.
– Han dro på studietur til Nord-Norge i 1832. Her oppdaget han et særegent landskap som ingen norske kunstnere hadde brydd seg om før. Balke så potensialet i dette, sier Ljøgodt.
(artikkelen fortsetter under)
Til høsten skal utstillingen vises i National Gallery i London (november-april). National Gallery ligger på Trafalgar Square i London og regnes som ett av verdens mest prestisjefylte museer, ved siden av Musée du Louvre i Paris og Metropolitan Museum i New York.
Foto: Mike Peel (www.mikepeel.net)/ Creative Commons– Stetind har blitt ikonisk
Balke var spesielt interessert i Finnmark og Lappland og flere av disse bildene er representert i Nasjonalgalleriet.
Men han malte også Stetind. Det mektige fjellet i Tysfjord kommune i Nordland som i 2002 ble kåret til Norges nasjonalfjell Reiseradioens lyttere.
Balke malte flere forskjellige versjoner av Stetind. Flere av disse er med til London, blant annet «Stetind med bjerk» fra 1864, som du kan se øverst i saken.
Balkes fremstilling av fjellet viser med all tydelighet hvorfor Stetind bør fortsette å være Norges nasjonalfjell, mener Ljøgodt.
– Stetind har blitt ikonisk gjennom kunsten. Det ser vi spesielt på bildene til Balke, sier han.
Nordnorsk kunstmuseum har naturlig nok ikke tatt stilling i den voldsomme debatten som startet etter at bladet Friluftsliv tok til orde for å stadfeste Snøhetta på Dovrefjell som nasjonalfjell, på bekostning av Stetind.
- Les også: Vil ha omkamp om nasjonalfjellet
- Les også: – Nord-Norge må mobilisere for Stetind
- Les også: – Stetind har blitt en fiasko
Men direktør Ljøgodt har likevel sin helt personlig mening om saken.
– Det er spennende med debatt, men det er rett og slett Stetind som er nasjonalfjellet. Et så berømt fjell, som har vært så viktig i kunsten, vil jeg selvfølgelig beholde som nasjonalfjell, konkluderer han.
Fjellet Stetind, som ligger i Tysfjord i Nordland, rager 1392 meter over havet. I 2002 kåret reiseradiones lyttere fjellet til Norges nasjonalfjell.
Foto: Karin AmundsenEn reise kan føre til så mangt
Les hva NRK Nordlands Bjørn Tore Pedersen skriver om Peder Balke og hans kunst:
Da Peder Balke legger ut på sin lange ferd nordover sommeren 1832 har han aldri vært i Nord-Norge før. Han har heller ingen tilknytning til landsdelen vår, og han skal aldri vende tilbake. Men reisen i Nord-Norge gjør inntrykk på den 28 år gamle maleren. «Inntrykk der ikke alene i Øieblikkets Ruus bemestrede mig, men endog havde en afgørende Indflytelse paa hele mit Framtidsliv», skriver Peder Balke i sine erindringer.
Peder Balke var født på Helgøya i Mjøsa i 1804. I en alder av 23 kom han inn på den kongelige tegneskole i Oslo med senere studier ved akademiet i Stockholm. I 1843 ble han tatt opp som elev hos J. C. Dahl i Dresden. På denne tiden beskjeftiget Balke seg med romantikken, noe vi kan lese ut av hans første arbeider. Særlig i maleriet «Fra Nordkapp», som han malte i 1840, og som henger i Nasjonalgalleriet. Men snart frigjør han seg fra romantikkens detaljrikdom og J. C. Dahls innflytelse. Han forenkler sin motivverden, og søker nå de store linjer, der han viser oss kreftene i en natur som stadig er utvikling.
Peder Balke må betale dyrt for sin nye måte å male på. Han blir både oversett og latterliggjort av kunstkritikerne, og J. C. Dahl kaller ham "et misløkket Kongsgenie". Fra 1850 slutter Peder Balke å stille ut bildene sine. I stedet ofrer han seg for arbeiderklassen. Han er aktiv tilhenger av Marcus Thrane, og sørger for at det blir bygget arbeiderboliger rundt Industrigaten i Oslo. Et område som får betegnelsen Balkeby. Men Peder Balke tar opp malingen igjen, og når sitt høydepunkt i 1860-årene, med visjonære naturscenerier og en dramatisk nerve.
Det er i denne perioden at flere av hans nordnorske motiver blir til. Inntrykket av reisen han foretok flere tiår tilbake har festet seg og sunket inn hos ham. Stetind i Tysfjord møter vi flere ganger i hans bilder. Aldri i nøyaktig naturalistisk gjengivelse, men derimot motivmessig radikalt forenklet. Den fantastiske ambolten av granitt inne i den trange fjordarmen fascinerer Balke, og han utfører flere studier av den ruvende fjellprofilen, der den reiser seg i all sin villskap. Balke ser Stetind som et uttrykk for naturkreftenes inngrep i menneskets liv, der den dukker fram av tåkehavet i stille vær. I andre øyeblikk er den som en gruoppvekkende bakgrunn av skipsforlis og båter med mannskap som kjemper på opprørt hav. Stetind-bildene blir Peder Balke sine symboler på forholdet mellom naturen og menneskene.
I en alder av 83 dør Peder Balke. Det er i 1887. Alt blir nå stille og Peder Balke går i glemmeboken. Til jubileumsutstillingen åpner i Kristiania i 1914, der noen av bildene hans dukker opp igjen. «Man indsaa med forundring at en av de djerveste og mest særpregede naturskildrere i norsk kunst hadde vært glemt av sit folk», skriver Alf Harbitz i boken «Nyopdagede malere». Likevel er det bare en halv nyoppdagelse som finner sted. For kritikerne fortsetter å vegre seg. Kanskje fordi hans originalitet, håndverksmessige sikkerhet og blendende dyktighet vekker mistro.
Det er mange som har opplevd sitt første møte med den nordnorske naturen slik Peder Balke gjorde. Men det er slett ikke mange som har maktet bå gjengi sine inntrykk på en så overbevisende måte som ham; landskap nesten uten detaljer, nakne fjellpartier som stuper ut som mørke silhuetter, den evige spenningen mellom himmel og hav. Det er ikke ofte en landsdel oppnår en slik visjonær tolkning. For ettertiden vil Peder Balke og vår landsdel være uløselig knyttet sammen. Som følge av en reise.
