Et romfartøy suser i 83.824 kilometer i timen, på vei mot den røde planet for å fortsette letingen etter tidligere liv på Mars.
Inne i romfartøyet som raser mot Mars er roveren Perseverance. Om bord har den en norskutviklet georadar som skal se på forholdene under bakken.
Forsker Svein-Erik Hamran fra Fauske i Nordland har vært sentral under byggingen av den norske georadaren som skal finstudere geologien og forholdene under bakken på Mars.
Hamran er professor ved Universitetet i Oslo. Sammen med Forsvarets forskningsinstitutt har han ledet et seksårig prosjekt med å bygge georadaren.
I sommer sa han til NRK at dette er det mest spennende han har vært med på hittil i karrieren.
18. februar 2021, rundt klokka 21.30 norsk tid, er roveren beregnet å lande på Mars. Det er ikke lenge til:
- Se oppskytningen:
- Les mer:
Risikabel strategi
Astrofysiker og podkaster Eirik Newth har sett animasjonen fra Mars 2020-oppdraget.
– Først og fremst skildrer den en veldig kul, men også en helt klart ganske risikabel strategi, forteller han til NRK.
Astrofysiker Eirik Newth.
Foto: NRKIfølge ham er planen svært lik som da Nasas Curiosity landet i 2012.
- Les også:
Derfor tror han også det kommer til å bli en neglebitende operasjon – både hos Nasa og i teamet til norske Hamran. Selv har han møtt ham i podkasten Romkapsel.
– Det er et vanvittig arbeid i forkant, og de har bare denne ene sjansen. Det kommer neppe noen ny sjanse for et norsk team til å få et slikt instrument på en Nasa-robot med det første.
– De er selvfølgelig veldig spente. Det er mye som står på spill, og en av de tingene som kommer veldig klart frem når du snakker med forskere som har levert instrumenter til dette prosjektet, er hvor mange år av livet sitt de har investert i prosjektet.
Ta på bildet, dra eller trykk for å studere 3D-modellen av Perseverance.
- Les også:
- Les også:
18. februar eller en skraphaug til 5 mrd
Nå er romfartøyet inne i en fase der det flyr fritt og ikke bruker noe brennstoff.
Til tross for navnet Perseverance, som betyr utholdenhet, er ikke fartøyet utstyrt for å gå i bane og vente til man finner et annet passende tidspunkt.
Den må lande på den røde planeten 18. februar. Det er da eller aldri, forklarer Newth.
– Da er det rett frem til Mars og rett ned til bakken. Får man det ikke til da, har man en 5 milliarder dollar stor klump med skrap på overflaten til Mars, sier han.
På grunn av tidsforsinkelse og avstand kan man ikke sitte på jorda og fjernstyre det som skjer. Da må automatikken fungere som den skal.
– Jeg tror de klarer det, men det er en stor risiko, ja.
– For at Nasa skal kunne lande dette kjøretøyet, som er på størrelse med en Mini Morris og veier rundt et tonn, må de gjøre en flertrinnslanding. Der de først bremser opp med varmeskjold og så bruker litt fallskjerm før de senker Perserverance ned med en rakettdrevet heisekran. Det er et helt unikt konsept som kun er brukt én gang før – da Curiosity landet for 12–13 år siden, forklarer Eirik Newth.
Foto: NASA/JPL-Caltech
