Politiker vil slippe narkostraff – mener religionen gir han lov

Torsdag ble den uvanlige saken behandlet i Hålogaland lagmannsrett.

På tiltalebenken satt Øystein Meier Johannessen fra Hemnes i Nordland.

Da saken ble behandlet i retten, la han ikke skjul på noe. Men Johannessen nektet straffskyld.

– Jeg mener at denne saken berører tusenvis av mennesker som ikke tør stå fram på grunn av dagens straffesanksjoner. Sånn bør det ikke være, sier Johannessen til NRK.

Det var i april i fjor at politiet fant narkotiske stoffer hjemme hos Meier Johannessen, grunnlegger av Samfunnspartiet og tidligere medlem i kommunestyret i Hemnes. Han stod under kommunevalget i 2019 øverst på «Hemneslista» i hjemkommunen.

Han har flere ganger gjort seg bemerket i lokale og riksdekkende medier gjennom sine politiske saker og aksjonsformer.

Blant annet er han dømt til fengsel for bombetrusler etter at han parkerte en bil med arabisk påskrift utenfor NRK Marienlyst i Oslo.

Han har også satt fyr på en bil utenfor rådhuset i hjemkommunen som en protest mot Israel og USA.

I 2015 viste NRK-programmet Trygdekontoret Johannessen som «tripper» på fleinsopp.

Beslagla sopp og LSD

I dag omtaler han seg som forstander i Norges Psykedeliske Tros- og Livssynssamfunn.

Siden 2016 har tros- og livssynssamfunnet sverget til narkotiske stoffer. De skal ha rundt 40 medlemmer, forklarte han i retten.

Politiet fant sopp, amfetamin, MDMA og perforerte papirbiter som inneholdt LSD. Dette var plassert rundt om i huset og i bilen.

– Hvorfor startet dere dette livssynssamfunnet?

– Det var et forsøk på at vi kunne møtes og snakke sammen. Vi utelukket ikke at vi måtte møte i retten, og da er det ikke en svakhet å ha et livssynsgrunnlag til stede, sier Johanessen til NRK.

Prinsipiell sak

Ifølge medlemmene bruker de narkotika som sakramenter. Det er et hjelpemiddel for å oppnå målet om å bli mer empatiske og bedre mennesker. Samtidig bidrar stoffene til å oppnå kontakt med det åndelige, har Johannessen forklart i retten.

Det er advokat Jon Christian Elden som representerer mannen. Han mener at saken er prinsipielt interessant.

– Man befinner seg i skjæringspunktet mellom utøvelse av grunnleggende menneskerettigheter og hensynet til kriminalitetsbekjempelse og ivaretakelse av folkehelsen. Spørsmålet om hvor langt religionsfriheten strekker seg er også interessant i et samfunnsperspektiv, sier Elden.

Dømt i tingretten

Det er altså i skjæringspunktet mellom rus og religion at retten nå må peke ut ei retning.

For på den ene siden slår den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) fast at alle har rett til religionsfrihet. Alle skal kunne praktisere sin egen religion.

Men på den andre siden slår EMK fast at staten kan gripe inn. Blant annet hvis handlingen er lovstriding og det er nødvendig.

Tingretten konkluderte med at bruken av stoffene regnes som religions- eller livssynsutøvelse. Dermed ville en eventuell straff begrense retten til å praktisere dette.

Samtidig konkluderte retten med at det var nødvendig å gripe inn. Dermed ble mannen dømt til 100 dager i fengsel.

I lagmannsretten la aktor ned påstand om 60 dagers betinget fengsel, med en prøvetid på to år.

Det eksisterer ikke sammenlignbar rettspraksis i Norge.

– Det er viktig at det blir pekt ut en retning på området av hensyn til de ulike trossamfunn som omfattes av lignende problemstillinger, sier Elden.

Kan ikke åpne for narkotika

Statsadvokat Thor Erik Svendsen Høiskar i Nordland er imidlertid klar i sin tale.

– Vi tenker at det ikke er noe unntak etter hva vi kan forstå som tilsier at man kan bruke narkotika i religiøs sammenheng i Norge.

Og fortsetter:

– Man kan ikke bare ta dem inn i en form for religiøs sammenheng og si at det er lov. Det kunne man ha hevdet om en rekke ting som er uønsket i samfunnet. Narkotika er, så vidt vi kan se, ikke noe som kan bli brukt med denne begrunnelsen. Det må retten ta stilling til, sier han.

Høiskar setter problemstillingen på spissen:

– Om man tillater narkotika i en religiøs sammenheng i denne menigheten, så tror jeg fort den kan bli litt større. Det er det prinsipielle som gjør at vi ikke er enig i det.