Hopp til innhold

Folket er delt: Når blir formiddag til ettermiddag?

Formiddag eller ettermiddag? Og når blir det egentlig kveld? Meningene er mange – og definisjonene er litt uklare, forklarer forsker.

Klokke

12:17: Er det ettermiddag når klokka er over 12?

Foto: Cooper Baumgartner / Unsplash

Formiddag.

Ettermiddag.

På hvilket klokkeslett slutter førstnevnte slik at ettermiddagen kan starte?

10:37

Sondre:Skal vi ta en kaffe i formiddag? Kanskje klokken ett? 😎

10:44

Dina:Ja, gjerne. Men jeg mener det blir i ettermiddag... 😈

10:47

Sondre:Haha! Må du slutt! Ettermiddag er det ikke før jeg har spist middag! 😇

Begrepene morgen, formiddag, ettermiddag, kveld og natt brukes i dagligtale hver eneste dag.

Men er vi enig om hvordan de skal brukes?

Diskusjonene har rast i alt fra språkspalter til Kvinneguiden.

Hva er egentlig fasiten?

Skal vi tro ekspertene kan diskusjonen fortsette i årene som kommer.

Når begynner ettermiddagen?

– Det er «bullshit»

Men først; hva mener folk?

Mellom klokken 14:00 og 14:20 onsdag møtte NRK flere i Bodø sentrum med meninger.

Ulike meninger.

Linnea Furrehammer sier ettermiddagen på ingen måte er i gang allerede klokken tolv.

Linnea Furrehammer

Linnea Furrehammer mener ettermiddagen begynner mye senere enn klokken tolv.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

– Ettermiddagen begynner etter middag. Det vil si at det varierer fra dag til dag, men vanligvis etter fire, sier hun og ler.

Wikipedia opplyser at ettermiddagen er definert til å starte klokken 12:00. Furrehammer er ikke enig.

– Det er noe bullshit, sier hun humoristisk og legger til:

– Dette burde endres.

Les også: Ravn (19) er hverken han, hun eller hen: – Vil helst bli kalt de

Ravn Stiklestad Opli
Ravn Stiklestad Opli

Uenige

Eskil Persen og Aron Persen er far og sønn. Men i familien er det åpenbart ulike meninger om når formiddag blir ettermiddag.

– Det er klokken 14:00, kommer det raskt fra Eskil.

– Nei, det er klokken 16:00, kontrer sønnen.

Aron Persen og Eskil Persen

Aron Persen (t.v) og Eskil Persen er uenige om når ettermiddagen begynner.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

– Hvis faren din ringer og sier «vi møtes i ettermiddag klokken to». Hvordan reagerer du da?

– Mener du ikke formiddagen? svarer Aron før både far og sønn ler.

NRK møter også kollegaene Jon Vidar Schneider og Magnus Lorentsen. Sistnevnte har lest definisjonen på Wikipedia.

– Jeg vet at mange mener det er definisjonen. Men jeg går ikke med på det, sier han med et glimt i øyet.

Jan Vidar Schneider og Magnus Lorentsen

Kollegaene Jon Vidar Schneider (t.v) og Magnus Lorentsen er enig i at ettermiddag begynner senere enn klokken tolv.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Kollegaen Schneider tror klokkeslettet 12:00 henger igjen fra gammelt av.

– Det kommer nok fra gammelt av da mange spiste middag mye tidligere.

Les også: Facebook mener Kjerringøy er banneord

Kjerringøy havn med Strandåtind i bakgrunnen.
Kjerringøy havn med Strandåtind i bakgrunnen.

Heldigvis litt uklart definert

Det er åpenbart at det er mange meninger der ute.

Men hva stemmer egentlig?

– Det er heldigvis litt uklart definert, sier Margunn Rauset.

Hun er forsker, prosjektleder for Revisjonsprosjektet og leder for ordbokmiljøet ved UiB.

Siden 2018 har hun ledet arbeidet med å gjennomføre den første gjennomgående innholdsrevisjonen siden Bokmålsordboka og Nynorskordboka først ble trykket i 1986.

Margunn Rauset, prosjektleiar for revisjonen av Nynorskordboka og Bokmålsordboka

Margunn Rauset sier det er naturlig at begrepet ettermiddag blir brukt ulikt.

Foto: Pål Adrian Ryen / UiB

– Ettermiddagen er fra klokken 12 til kvelden. Eller fra middagsmåltidet til kvelden, forklare hun og legger til:

– Hvis folk bruker det ulikt, så gir det mening.

At begrepet har en flytende betydning kommer av hvordan ordet er bygget opp.

– Middag kan vi spore tilbake til norrønt. Det var knyttet til tidspunktet da sola sto høyest på himmelen.

Men:

– Middag har blitt overført til det varme måltidet som ble spist på dette tidspunktet. Derfor ser vi at det kanskje er en del i den eldre generasjonen som knytter dette til klokken 12.

Les også: J**la gode nyheter

banning
banning

Må få lov til å være flytende

At begrepet ettermiddag defineres uklart, har også en naturlig forklaring:

– Her kan vi faktisk ikke gi et entydig svar. Språkbruken er så varierende ute blant folk, sier språkforskeren.

Ordene kveld, natt og morgen er også gamle begrep – der bruken kan variere.

Eksempelvis er kveld også fra norrønt.

– Kveld har vært ordbokdefinert med tiden fra det mørkner til midnatt. Som med mange andre gamle ord er det altså knyttet til det ytre som skjer, forklarer Rauset.

– Men i Norge vil jo dette være høyst varierende fra sommer til vinter.

Kveld
– Vi sier jo ikke kvelden på vinteren, eller kvelden på sommeren

Altså er det mange begrep som må få lov til å være flytende fordi det brukes ulikt fra person til person.

11.000 nye ord

Det norske språket er i stadig endring.

Tenk bare på hvor mange nye ord vi fikk inn i dagligtalen i forbindelse med korona.

Og at språket endres har virkelig forskerne i Revisjonsprosjektet fått merke.

Siden 2018 har de jobbet systematisk – og er nå kommet til bokstaven N.

Badetøy

Badetøy er lagt til i ordbøkene siden Revisjonsprosjektet startet arbeidet i 2018.

Foto: Derek Owens / Unsplash

– Sist jeg sjekket hadde vi lagt til 11.000 ord i Bokmålsordboka og 7.000 ord i Nynorskordboka, forteller Rauset.

Hun nevner en rekke ord som man kanskje skulle tro allerede var på plass i ordbøkene:

  • Badetøy
  • Koriander
  • Babycall
  • Elsparkesykkel

Det er imidlertid ikke alle ord som får komme inn i varmen.

– Vi har eksempelvis ikke tatt med 500.000 nye ord i forbindelse med korona. Albuekrok var et av de få som fikk plass.

– Er det av og til uenighet om hvilke ord som skal få plass?

– Vi krangler ikke, men vi kan diskutere. Å ghoste eller ghosting ble diskutert en del.

Ryde elsparkesykkel i Bergen sentrum

Elsparkesykkel er relativt nytt. Mye diskutert, men også en del av de nye ordbøkene.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

– Kom det med?

– Nei. Vi falt ned på at det ikke er sikkert det ordet blir brukt om 30 år. I tillegg ønsker vi ikke å komme i veien for at det kan dukke opp gode norske alternativer til importerte ord.

Prosjektet skulle egentlig avsluttes i 2023, men har fått forlenget finansiering til 2024.

– Det er vi glade for. Vi er jo kommet til bokstaven N, så det gjenstår en del arbeid, avslutter Raustad.