Formiddag.
Ettermiddag.
På hvilket klokkeslett slutter førstnevnte slik at ettermiddagen kan starte?
10:37
10:44
10:47
Begrepene morgen, formiddag, ettermiddag, kveld og natt brukes i dagligtale hver eneste dag.
Men er vi enig om hvordan de skal brukes?
Diskusjonene har rast i alt fra språkspalter til Kvinneguiden.
Hva er egentlig fasiten?
Skal vi tro ekspertene kan diskusjonen fortsette i årene som kommer.
Når begynner ettermiddagen?
– Det er «bullshit»
Men først; hva mener folk?
Mellom klokken 14:00 og 14:20 onsdag møtte NRK flere i Bodø sentrum med meninger.
Ulike meninger.
Linnea Furrehammer sier ettermiddagen på ingen måte er i gang allerede klokken tolv.
Linnea Furrehammer mener ettermiddagen begynner mye senere enn klokken tolv.
Foto: Sondre Skjelvik / NRK– Ettermiddagen begynner etter middag. Det vil si at det varierer fra dag til dag, men vanligvis etter fire, sier hun og ler.
Wikipedia opplyser at ettermiddagen er definert til å starte klokken 12:00. Furrehammer er ikke enig.
– Det er noe bullshit, sier hun humoristisk og legger til:
– Dette burde endres.
Uenige
Eskil Persen og Aron Persen er far og sønn. Men i familien er det åpenbart ulike meninger om når formiddag blir ettermiddag.
– Det er klokken 14:00, kommer det raskt fra Eskil.
– Nei, det er klokken 16:00, kontrer sønnen.
Aron Persen (t.v) og Eskil Persen er uenige om når ettermiddagen begynner.
Foto: Sondre Skjelvik / NRK– Hvis faren din ringer og sier «vi møtes i ettermiddag klokken to». Hvordan reagerer du da?
– Mener du ikke formiddagen? svarer Aron før både far og sønn ler.
NRK møter også kollegaene Jon Vidar Schneider og Magnus Lorentsen. Sistnevnte har lest definisjonen på Wikipedia.
– Jeg vet at mange mener det er definisjonen. Men jeg går ikke med på det, sier han med et glimt i øyet.
Kollegaene Jon Vidar Schneider (t.v) og Magnus Lorentsen er enig i at ettermiddag begynner senere enn klokken tolv.
Foto: Sondre Skjelvik / NRKKollegaen Schneider tror klokkeslettet 12:00 henger igjen fra gammelt av.
– Det kommer nok fra gammelt av da mange spiste middag mye tidligere.
Heldigvis litt uklart definert
Det er åpenbart at det er mange meninger der ute.
Men hva stemmer egentlig?
– Det er heldigvis litt uklart definert, sier Margunn Rauset.
Hun er forsker, prosjektleder for Revisjonsprosjektet og leder for ordbokmiljøet ved UiB.
Siden 2018 har hun ledet arbeidet med å gjennomføre den første gjennomgående innholdsrevisjonen siden Bokmålsordboka og Nynorskordboka først ble trykket i 1986.
Margunn Rauset sier det er naturlig at begrepet ettermiddag blir brukt ulikt.
Foto: Pål Adrian Ryen / UiB– Ettermiddagen er fra klokken 12 til kvelden. Eller fra middagsmåltidet til kvelden, forklare hun og legger til:
– Hvis folk bruker det ulikt, så gir det mening.
At begrepet har en flytende betydning kommer av hvordan ordet er bygget opp.
– Middag kan vi spore tilbake til norrønt. Det var knyttet til tidspunktet da sola sto høyest på himmelen.
Men:
– Middag har blitt overført til det varme måltidet som ble spist på dette tidspunktet. Derfor ser vi at det kanskje er en del i den eldre generasjonen som knytter dette til klokken 12.
Må få lov til å være flytende
At begrepet ettermiddag defineres uklart, har også en naturlig forklaring:
– Her kan vi faktisk ikke gi et entydig svar. Språkbruken er så varierende ute blant folk, sier språkforskeren.
Ordene kveld, natt og morgen er også gamle begrep – der bruken kan variere.
Eksempelvis er kveld også fra norrønt.
– Kveld har vært ordbokdefinert med tiden fra det mørkner til midnatt. Som med mange andre gamle ord er det altså knyttet til det ytre som skjer, forklarer Rauset.
– Men i Norge vil jo dette være høyst varierende fra sommer til vinter.
Altså er det mange begrep som må få lov til å være flytende fordi det brukes ulikt fra person til person.
11.000 nye ord
Det norske språket er i stadig endring.
Tenk bare på hvor mange nye ord vi fikk inn i dagligtalen i forbindelse med korona.
Og at språket endres har virkelig forskerne i Revisjonsprosjektet fått merke.
Siden 2018 har de jobbet systematisk – og er nå kommet til bokstaven N.
Badetøy er lagt til i ordbøkene siden Revisjonsprosjektet startet arbeidet i 2018.
Foto: Derek Owens / Unsplash– Sist jeg sjekket hadde vi lagt til 11.000 ord i Bokmålsordboka og 7.000 ord i Nynorskordboka, forteller Rauset.
Hun nevner en rekke ord som man kanskje skulle tro allerede var på plass i ordbøkene:
- Badetøy
- Koriander
- Babycall
- Elsparkesykkel
Det er imidlertid ikke alle ord som får komme inn i varmen.
– Vi har eksempelvis ikke tatt med 500.000 nye ord i forbindelse med korona. Albuekrok var et av de få som fikk plass.
– Er det av og til uenighet om hvilke ord som skal få plass?
– Vi krangler ikke, men vi kan diskutere. Å ghoste eller ghosting ble diskutert en del.
Elsparkesykkel er relativt nytt. Mye diskutert, men også en del av de nye ordbøkene.
Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK– Kom det med?
– Nei. Vi falt ned på at det ikke er sikkert det ordet blir brukt om 30 år. I tillegg ønsker vi ikke å komme i veien for at det kan dukke opp gode norske alternativer til importerte ord.
Prosjektet skulle egentlig avsluttes i 2023, men har fått forlenget finansiering til 2024.
– Det er vi glade for. Vi er jo kommet til bokstaven N, så det gjenstår en del arbeid, avslutter Raustad.
