Nær 600 vågehval skutt i årets sesong

Hopp til innhold

Stadig færre hvalfangstskuter fører til at det år etter år tas opp mindre vågehval enn det fangstkvoten åpner for.

I fjor var kvoten på 1286 dyr, mens den i år ble kraftig redusert. I år var kvoten på 880 dyr, mens fangsttallet endte på 591 i år.

– At det ikke blir hentet opp mer vågehval, skyldes at det er færre som driver med hvalfangst. Da er det vanskelig å fylle kvoten, sier regiondirektør Brita Rasmussen i Norges Råfisklag i Svolvær, som likevel ikke vil at kvoten skal nedjusteres ytterligere.

– Nei, jeg synes det er greit med en høy kvote, i tilfelle det skulle bli et ønske om å hente opp mer.

Les også: FN-domstol fastslår at Japan må stanse hvalfangst
Les også: Stadig færre vil fange hval

350 til 20 fartøy

Mens det i 1950 var 350 fartøy som deltok i hvalfaangstsesongen, var det på starten av 2000-tallet 34. Nå er antallet sunket ytterligere, og ligger rundt 20 fartøy. Denne nedgangen har fått flere til å spå at hvalfangsttradisjonen er i ferd med å dø ut.

– Det håper jeg inderlig ikke. Selv om det ikke tas opp like mye vågehval som kvoten tilsier, så hentes det fortsatt opp mer dyr enn tidlig på 2000-tallet

Hvalfangst har i lang tid vært omstridt og på 90-tallet toppet konflikten seg med sabotasjer og drapstrusler rettet mot hvalfangere. Nå har den mest høylytte kritikken derimot stilnet, i takt med at også næringen blir stadig mindre.

– Hvalkjøtt er fortsatt svært populært og vi merker at det også er etterspørsel etter hvalkjøtt utenom grillsesongen. Men det er klart, hadde det vært åpnet for eksport av hvalkjøtt ut av norge hadde markedet vært langt bedre. Alle i verden bør spise hval og det er mange der ute som trenger hvalkjøtt.

Dina (14): – Jeg er stolt av denne tradisjonen

Fakta om kvalfangst

Kvalfangst har blitt drive langs kysten av Norge og i Nordøst-Atlanteren av norske fangstfolk i fleire hundreår. På 1900-talet deltok norske kvalrederi også i storstilt fangst på større kval i Sørishavet. Denne fangsten blei stoppa, då kvalbestandane stod på randa av utrydding.
Vågekvalfangst langs norskekysten blir nemnt i skriftlege kjelder alt på 800-talet, fangst med harpun var vanleg på 1200-talet. Motoriseringa av fiskeflåten i 1920-åra gav støyten til den moderne vågekvalfangsten.
Medlemmane av IWC (Den internasjonale kvalfangstkommisjonen) stemte i 1982 for å innføre totalforbod for all kommersiell kvalfangst.
Norge reserverte seg, og har sidan 1993 drive kommersiell fangst av vågekval, sjølv om Norge er medlem av IWC.
Norge har sett ei eiga kvote for vågekval innanfor forsvarlege berekraftige rammer.
I 2016 var kvota på 880 dyr.
Norge, Island og Japan er de einaste nasjonane i verda som driv kommersiell kvalfangst.
I 2008 var bestanden av vågekval i det nordaustlege Atlanterhavet rekna til 103.000 dyr.
Kvalfangstsesongen begynner 1. april og sluttar 31. august.
Kvalskuta er ei vanleg fiskeskøyte rigga for kvalfangst, med eit mannskap på 3–8 personar. Vågekvalfangst går som regel føre seg ved at båten anten legg seg til ro og ventar på at kvalen skal kome på skothald, eller bli manøvrert mot det staden kor den er venta å komme til overflata neste gong. Det blei i si tid reist kritikk mot avlivingsmetodane, og det er lagt ned eit stort arbeid med å forbetre dei slik at dyret dør raskast mogleg.
Metodane i norsk vågekvalfangst er i dag fullt på høgde med dei som blir brukte i annan storviltjakt. Det gjeld både kor raskt døden inntreff og kor mange dyr som blir skadeskote.
Foreløpige resultat indikerer at rundt 80 prosent av dyra mister bevisstheita eller dør momentant. Vel 10 prosent overlever det første skotet og må avlivast med omskot eller med rifleskot. Det blir framleis arbeida med å redusere denne delen. Kvart år, før fangsten begynner, må alle skyttarar gjennomgå eit kurs der skyting og avliving er eit sentralt tema. I tillegg er det obligatoriske skyteprøvar med både harpunkanon og rifle.