Nå kan du være med å kåre Nordlands fylkesfugl

Før august er over har Nordland endelig fått sin helt egen fylkesfugl. Hvilken det blir, er til syvende og sist opp til deg.

Kåring av Nordlands fylkesfugl

Nordlands fylkesfugl skal kåres, og du kan være med på å bestemme hvilken fugl det blir. Det er Norsk Ornitologisk Forening sitt fylkeslag og lokallag i Nordland som har plukket sju nominerte.

Norsk Ornitologisk Forening i Nordland, skal sammen med NRK stå bak kåringen, men det er dere lesere som avgjør hvem som vinner.

Våre fylkesnaboer i nord og Finnmark har sin egen fylkesfugl. Troms har kjøttmeis, og Finnmark har rypa. Den 31. august har Nordland også sin egen fylkesfugl.

I perioden 13. august til 22. august vil det bli offentliggjort syv kandidater. Og fristen for å stemme går ut den 29. august. Vinneren vil bli kåret 31. august.

– Hvilken fugl representerer Nordland best?

Magnhild Johansen i Norsk Ornitologisk Forening i Nordland, skal gjennom disse ukene, presentere de syv fuglene som er nominert til tittelen, Nordlands fylkesfugl.

– Jeg tenker det er mange fugler som representerer det beste med Nordland. Det er en sjanse for nordlendingene å si hvilken fugl de har kjærest, og hvilken fugl de synes presenterer Nordland best.

Hun forteller videre at fuglene som er valgt ut i konkurransen er nøye gjennomgått, og alle representerer fylket på sin måte.

– Kystfugler og fjellfugler er jo det som dominerer fuglebildet i Nordland, og jeg håper så mange som mulig blir med og stemmer, sier Johansen entusiastisk.

Under kan du stemme. Les mer om kandidatene lengre ned på sida.

Kandidat én: Storspove

Storspove er første kandidat i konkurransen. Fuglen med det karakteristiske nebbet, er en fugl man ofte forbinder med at våren er kommet.

Storspove på Krokstadøra

Storspove sin sang er et tegn på at våren er ankommet.

Foto: John Øystein Berg

– Dersom du kjører bil tidlig på våren, så er det stor sjanse for at du ser storspoven på jordene. Den er ofte der og venter på at det skal avtine, så den kan komme i gang med hekkingen, sier Magnhild Johansen i Norsk Ornitologisk Forening i Nordland.

Storspove blir av mange kalt for "Gåsbue" fordi den ligner på en gås, og har et langt nebb.

– Det er en stor fugl, men den er ikke sint. Den er ganske nervøs av seg, så det er ikke lett å komme seg innpå den, sier Johansen.

Kandidat to: Storskarv

– Storskarven er nesten litt sånn beskjeden av seg?

Ja, det var kanskje å ta litt i. Stemmemessig er det ikke en fugl som er lett å høre. Jeg har inntrykket av at den kun bruker stemmen sin rundt hekkeplasser. Når den sitter på skjærene er den taus, mystisk og uimotståelig for fotografer.

Det sier Magnhild Johansen om den andre kandidaten, nemlig Storskarven.

Med en lang slangehals og et langt nebb med en krok helt ytterst, er den kjent for å sitte på berg med vingene ut til sidene.

Storskarven tørker sine vinger

Storskarven i kjent positur, med vingene ut til siden.

Foto: Roar Hansen

– Det ser jo ut som om den tørker vingene. Men den sitter jo og fordøyer maten. Den svelger fisken hel, og da kan ting bli litt tungfordøyelig, ler Johansen.

– Den er ganske staselig av seg?

– Ja, er den ikke flott? Den skinner litt sånn metallaktig hvis du får lyset rett. Om våren får den en slags hvit flekk på låret, så den syns vel den er ganske stilig.

Kandidat tre: Tjeld

Tredje kandidat i rekka er tjelden. Også et kjent vårtegn for mange.

– Det er mange nordlendinger som venter på tjelden når det begynner å bli sent på vinteren, sier Magnhild Johansen.

tjelden

Tjelden kommer tilbake med samme partner til samme hekkested hvert år.

Foto: wikipedia

– Noen ganger ser det nesten ut som at den angrer på at den kommer så tidlig, når den sitter der i søne.

Fuglen kjennes igjen på sine sorte og hvite fjær, et langt, rødt nebb og lange, røde bein. Den har et variert kosthold, men spiser mest skjell. Da særlig blåskjell eller hjerteskjell. Vi ser den derfor oftest i fjæra, men det er ikke bare der den holder til.

– Man kan få den i hagen eller i åkere. Når det regner og meitemarken kommer, følger gjerne tjelden med, sier Johansen.

Kandidat fire: Blåstrupe

Fjerde kandidat ut er blåstrupa, en liten fugl som blir cirka 14 centimeter lang og 18 gram tung. Et annet navn på den, er bjellefugl.

– Den er jo veldig flink å synge. Jo eldre den blir jo flinkere blir den. Den kan finne på å herme etter andre fugler. En liten luring, sier Johansen.

Bilde av en blåstrupe

Blåstrupen er kjent for å både ha nydelig sangstemme og imponerende fjærbekledning.

Foto: Kjetil Salomonsen

– Er den ekstra smart?

– Det er jo grenser for hvor smart den kan være, siden hjernen er veldig liten. Den må i så fall prioritere sangbitene av hjernen.

I sommertiden liker den å være på fjellet, men i Nord-Norge er det fjellarter å finne helt nede i fjæren. På høsten kan de derimot dukke opp hvor som helst.

– Dette er en fugl som ikke dukker opp på fuglebrettet ditt. Du må faktisk se etter den, eller være veldig heldig, avslutter Johansen.

Kandidat fem: Ærfugl

Den femte fjærkledde som tevler om tittelen som Nordlands fylkesfugl er ærfuglen, som er en fugl i andefamilien. Ærfuglen er den største dykkeanden i Norge og veier i snitt 2,2 kg. '

– Den lager en veldig mild og fin lyd. Det minner meg litt om en koselyd, sier Johansen.

Akkurat som måsen er ærfuglen glad i fiskeslo som kastes fra både kaia og fiskebåten. Men det beste den vet er en av havets delikatesser.

– Den liker blåskjell veldig godt. Da jeg var liten lå det ærfugler utenfor butikkaia på Rødøya. De pleide vi å mate med mariekjeks, sier hun.

Den er ikke så kresen altså?

Ærfugl

Ærfuglen spiser både blåskjell, fiskeslo og søt kjeks.

Foto: Kjartan Trana / NRK

– Den spiser det meste og liker vel litt avveksling i kosten.

Ærfuglen er svart og hvit, og særlig hannene er praktfulle fugler. Den grønne «hanekammen» og det lakserosa brystet gir de et fint uttrykk.

– Man finner fuglene på havet, men også ved havna og like utenfor fjæra. Sør i landet jaktes den på, og da håper jeg noen spiser den.

Den eldste ærfuglen som er kjent i Norge ble over 30 år.

Kandidat seks: Heilo

Den sjette kandidaten liker seg best på fjellet og i fjæra, og om vinteren drar den sørover i Europa. Heiloen flyr og beveger seg utrolig raskt, og kan være vanskelig å få tatt bilde av.

– Den er veldig pen og har store runde øyner, nesten litt sånn «Disney prinsesse» øyner. Den ser også litt bekymret ut og har en trist klang på lyden sin.

Heilo

Heilo liker å være på fjellet og i fjæra.

Foto: John Øystein Berg

Om vinteren drar fuglen sørover, men han drar ikke lenger enn det han må, sier Johansen.

– Han avventer og ser hvordan været blir, og hvis det blir nødvendig drar han enda lenger sør i Europa, som for eksempel Nederland.

– Det høres litt ut som en nordlendingen, den er glad i å reise rundt innad i fylket og lenger sørover.

– Ja det her er en ekte nordlending!

Den eldste heiloen som har blitt registrert i Norge, ble 12 år og 2 måneder.

– Den er kjent for å leke skadet hvis man kommer for nært reiret, dette gjør den for å få deg til å følge etter den. Når den har lokket folk langt nok unna reiret så friskner han til på mirakuløst vis. Den er litt lur.

Kandidat syv: Krykkje

Denne fuglen er ikke som noen av de andre måsene som raver rundt i gatene på natten og sluker i seg det meste de finner. Krykkjen finner du ikke i byen, du må ut til øyene for å få øye på den nå utrydningstruede arten.

Krykkje med to unger

Krykkjen liker ikke å oppholde seg i byen, men tilbringer tiden ute på havet og i fuglefjell.

Foto: Astrid Rommetveit / NRK

– Dette er en havfuggel som kun kommer til land for å lage reir og få unger. Men dette er en av de norske fuglene som sliter mest, og det er vel bare igjen én tiendedel av bestanden som var for noen år siden. Det har blant annet med klimaendringene å gjøre, og at dyrene som krykkjene jakter på, har flyttet lenger bort fra koloniene slik at det har blitt vanskeligere å få tak i de.

Krykkjen er høylytt, og hvis du kommer over en krykkekoloni blir det brått mye lyd. Men Johansen beskriver den som en liten måse, som ser snill og fin ut. Likevel er det få store kolonier, men av de i Nordland kan man finne dem i fuglefjell, som blant annet på Røst og Lovvund.

Den lever lenge, og den eldste norske krykkjen som har blitt registrert ble over 26 år gammel.

– Den blir veldig gammel, men det er litt skummelt med tanke på at de ikke formerer seg så godt. Det gjør at vi ikke merker nedgangen av arten før de gamle begynner å dø ut.