NRK Meny
Normal

Nå har maten lettere for å mugne

Det er mange tradisjoner knyttet til hundedagene, som starter i dag og varer frem til 23. august. Men hva er det egentlig med denne perioden, og hvordan oppstod den?

Mugg på et pitabrød

Under hundedagene sies det at mat har mye lettere for å rotne og mugne. Illustrasjonsfoto.

Foto: (cc) Wikimedia Commons / Ciar

Professor Hans Christian Eilertsen ved Institutt for akvatisk biologi på Norges fiskerihøgskole kan fortelle at hundedagene faktisk kommer fra Egypt.

Professor Hans Christian Eilertsen ved UiT

Professor Hans Christian Eilertsen.

Foto: Randi Solhaug / UiT

– De gamle egypterne tilba stjernen Sirius, som også kalles hundestjerna. For dem var hundedagene knyttet til en tid på året da Sirius hadde en bestemt plassering på stjernehimmelen.

Dette tidspunktet markerte at Nilen kom til å stige, noe som betød inngangen på en jordbruksperiode for egypterne, utdyper Eilertsen i en artikkel i magasinet Labyrint (PDF-dokument).

– Siden har det spredd seg til hele verden, og kalles på engelsk «Dogydays». Hvordan det har skjedd, vet jeg ikke, men hundedagene knyttes i dag spesielt til kystnære strøk.

Overtro

Selv om tradisjonen er gammel, har den endret og tilpasset seg lokale forhold underveis. I Norge er perioden gjerne forbundet med gammel overtro.

Det ble for eksempel sagt at de som hadde druknet på vinteren, fløt opp under hundedagene, og at mat har mye lettere for å rotne og mugne.

Eilertsen forteller at det er gjort få vitenskapelige framstøt rundt hundedagene, men at det er gjort noen undersøkelser som viser at det flyter opp mer ting og tang på denne tiden enn ellers på året.

– Man har ikke helt kunnet forklare hvorfor, men det kan nok ha sin naturlige forklaring. Sjøtemperaturen er gjerne høy i denne perioden, og på grunn av algevekst er det lite næringssalter i havet. Men dette er ikke dokumentert.

fiskebåt

Hundedagene knyttes i dag spesielt til kystnære strøk.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Handler om meteorologiske forhold

Hundedagene fantes imidlertid også i bondekulturer. For historiker Inge Strand hadde perioden en sentral plass i dagliglivet da han selv var barn.

– Det skyldtes nok at man var mer avhengig av vær og vind enn man er i dag. Det ble for eksempel sagt at hvis perioden startet med regn, så ville den gå ut med sol. Regnet det på «Syvsoverdagen» den 27. juli, så skulle det regne i syv uker.

– At mat mugnet og råtnet lett handler nok mer om de meteorologiske forholdene. Tiden vi går inn i nå er gjerne den varmeste perioden på året, og kanskje også den fuktigste, sier Strand.