Hopp til innhold

Nå gjør denne comeback i Norskehavet

For første gang på ti år har havforskerne oppdaget en ny generasjon av snabeluer i Norskehavet. Klimaendringer kan ha bidratt til å hjelpe den sårbare bestanden til å overleve.

Snabeluer

Snabelueren var nær utrydningstruet etter overfiske på 80-tallet. Nå har en ny oppvoksende generasjon endelig vist seg i Norskehavet igjen.

Foto: Anne Sveistrup, Havforskningsinstituttet

– Det er en veldig gledelig nyhet. Det gir håp for bestanden, sier havforsker Benjamin Planque, som er ute på uertokt langs norskekysten med det islandske havforskningsfartøyet «Arni Fridriksson».

På oppdrag for Havforskningsinstituttet kartlegger toktmedlemmene bestanden av snabeluer, og for første gang på ti år har de fått seg en positiv overraskelse.

– Gode nyheter

– Ti år på rad så vi ikke tegn til ung snabeluer i Norskehavet, men det har vi gjort i år. Det er en positiv vending for bestanden, sier Planque.

Snabelueren er en fisk i uerfamilien, som skiller seg fra vanlig uer ved at den har større øyne, er lysere i fargen og at den har en tapp som peker framover fra midten av underkjeven. I likhet med vanlig uer, har det vært drevet overfiske av bestanden.

Lave torskekvoter på 80-tallet førte nemlig til at fiskere begynte å tråle etter store mengder med kjønnsmoden snabeluer. Det fikk store konsekvenser for arten, som på 90-tallet nesten var utryddet.

Snabeluer

Snabelueren er en matfisk i uerfamilien.

Foto: Kjell A. Gamst / Havforskningsinstituttet

Vokser sent

Det har i løpet av de siste årene vært strenge reguleringer på fiske av arten og ifølge Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har snabeluerbestanden blitt styrket etter 2004. Det har likevel tatt lang tid før forskerne kunne se tegn til en ny, oppvoksende generasjon i Norskehavet.

– Snabelueren vokser svært sent. Den blir gjerne 50 år gammel og lever i Barentshavet til de er 8-10 år gamle. Først som ung voksen, kommer de sørover og etablerer seg i Norskehavet. Det er disse unge, voksne vi nå ser har ankommet.

Hva er årsaken til at arten nå ser ut til å komme seg?

– En viktig årsak er at arten har vært beskyttet mot overbeskatning. Klimaendringene kan også ha gitt arten drahjelp. I likhet med skreien har tilbaketrekningen av isen i Barensthavet, en gunstning effekt på oppvekstvilkårene til snabelueren og utvider artens areal og beiteområder.

Men det ser ikke bare lyst ut for snabelueren.

– Selv om vi nå ser flere unge snabeluer, så er det totalt færre eksemplarer av arten totalt sett. Det er derimot for tidlig å si noe om hvorvidt resultatene fra toktet gir et riktig bilde av bestanden, eller om det kan være noe med fangstmetodene denne gangen som kan ha ført til at vi har fått inn færre fisk. Det vil vi få svar på etter neste toktrunde, som er til våren.