Hopp til innhold

Nå blir denne arten forbudt i Norge

Nye regler gjør det forbudt å innføre, sette ut og omsette en rekke arter i Norge, mens flere andre blir søknadspliktige. Se hvilke her.

Lupiner langs E18 i Vestfold

Hagelupin, sandlupin og jærlupin blir forbudt fra 2016. Bildet viser lupiner langs E18 i Vestfold.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Tine Sundtoft

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

NRK skrev forrige helg om en ny studie som er gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet. Studien anslår samfunnskostnadene av et utvalg fremmede arter i Norge til mellom 1,4 og 3,9 milliarder kroner per år.

I dag har regjeringen vedtatt nye regler om fremmede arter, forteller Klima- og miljøminister Tine Sundtoft til NRK.

– De nye reglene vil bremse spredningen av fremmede arter som opptrer i norsk natur, og er en seier for naturmangfoldet i Norge, sier Sundtoft.

Trer i kraft i 2016

De nye reglene, som trer i kraft 1. januar neste år, forbyr en rekke av de mest skadelige fremmede plantene som vokser i Norge.

Planter som lupin, rynkerose, kanadagullris og gullregn vil ikke lenger bli solgt i hagesentrene, og det vil heller ikke lenger være lov å plante ut disse i hager, parker og andre områder.

Regelverket innebærer også at profesjonelle aktører må få tillatelse før de kan innføre og sette ut fremmede arter i Norge, men dette gjelder ikke for private hageeiere som vil plante ut planter i sin egen hage, så lenge det ikke er de forbudte plantene det er snakk om (se faktaboks).

– Profesjonelle som importerer varer får nå plikt om å undersøke lasten sin for såkalte blindpassasjerer. Hvis de oppdager at de har innført fremmede arter, så skal de hindre videre spredning, sier Sundtoft.

Kjempebjørnekjeks

Kjempebjørnekjeks er en annen art som nå blir forbudt.

Foto: Aune forlag / Scanpix

Må gi informasjon til kundene

Det er ikke bare planter profesjonelle aktører nå må ta hensyn til. Snart trenger man også tillatelse for import av utenlandske humler, som i dag brukes for å pollinere planter i norske veksthus.

Kundene skal nå også få informasjon av dem som selger fremmede arter, slik at man kan ta et bevisst valg om hvorvidt man ønsker å plante ut noe som kan skade naturen.

– Hva skjer med det som allerede er plantet ut?

Vi kommer ikke til å kreve at det som allerede er plantet ut, må fjernes. Heldigvis er det en del i dag som frivillig fjerner fremmede arter på eget initiativ, når man nå vet hvilken trussel de utgjør.

Tine Sundtoft / Klima- og miljøminister

Fornøyd

Christian Steel

Generalsekretær og biolog Christian Steel ved Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA).

Foto: SABIMA

Generalsekretær og biolog Christian Steel ved Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) er, med noen forbehold, i det store og det hele fornøyd med de nye reglene.

– Det jeg ikke er fornøyd med, er at det har tatt forferdelig mye tid å få dette på plass, sier han til NRK.

Lovbestemmelsen om fremmede organismer ble vedtatt allerede med naturmangfoldsloven i 2009, men kapitlet som omhandler fremmede organismer har latt vente på seg.

– For hver sommer som går, sprer artene seg mer og mer, og risikoen for at nye arter gjør sitt inntog i Norge øker, sier Steel.

Klimaministeren mener de har gjort det de kan.

– Jeg kan bare svare for hva denne regjeringen har gjort, og vi har jobbet så raskt som det har latt seg gjøre, sier Sundtoft.