Fra Radioteatret til mørke gjerninger i middelalderkirke

– Det blir litt skummelt, med masse mystikk og noen tilbakeblikk på en middelalderhistorie fra den gang erkebiskop Thomas Becket levde på 1100-tallet. Det er spennende at relikviene etter Becket kanskje ligger innmurt i kirka, sier regissør Søren Frank til NRK.no.

For første gang møtes gjengen som skal gi nytt liv til den gamle historien, som skal munne ut i spelet «Den mørke arven» som framføres i Gildeskål kirke til sommeren.

Mer enn beinrester i kirka...

– Det er en mulighet for at det finnes fysiske rester etter den gamle biskipen av Canterbyry i alteret. I «Den mørke arven» spilles det ut en mulighet for at det er mer enn fysiske rester som ligger igjen i Gildeskål, sier regissøren.

Det meste av handlingen i den nyskrevne kriminalfortellingen foregår utendørs. Stykket er ført i pennen av krimnestorene Nils Nordberg og Tor Edvin Dahl, som er kjent fra en rekke krimbøker og radioteateret i NRK. De lover en helt annerledes forestilling.

– Det vanlige med slik spel er at de foregår i historisk tid, gjerne med hester og rustninger. Her er det ingen hester, men masse hestekrefter. De befinner seg imidlertid under et bilpanser, sier Nils Nordberg.

Ble brutalt myrdet i 1170

På det gamle kirkestedet i Gildeskål har det i flere tiår vært spekulasjon rundt om det kan finnes hellige levninger etter St Thomas, en av de mest kjente erkebiskopene i kirkehistorien. Beckett ble brutalt myrdet av kong Henrik den 2. sine menn i Canterbury-katedralen i England i 1170.

Tre år etter det brutale drapet ble Thomas Becket gjort til helgen av paven i Roma. Da hadde flere mirakler skjedd på det stedet i Canterbury-katedralen hvor Becket ble drept. Paven var ikke i tvil om at den drepte erkebiskopen måtte kanoniseres. Og slik fikk Thomas Becket sin helgenstatus og ble til St. Thomas.

Innviet til St. Thomas

Flere av de norske kirkene som ble bygd på slutten av 1100- og 1200-tallet før reformasjonen, ble innviet til St. Thomas. Ei av disse kirkene var middelalderkirka i Gildeskål.

Under reformasjonen i England ble alt av relikvier i Canterbury-katedralen fjernet og tilintetgjort av kong Henrik den 8. Den brutale kongen som kvittet seg med flere av sine koner blant annet ved å hugge hodet av dem, og som havnet i konflikt med den katolske kirke.

Også under reformasjonen i Norge ble de fleste kirkene renset for relikvier. Med unntak av noen få, som Gildeskålkirka i Nordland. Mange tror derfor at relikviene etter Thomas Becket skal befinne seg inne i kirkas alter.

En klar forbindelse

Og da er det store spørsmålet: Hvordan i all verden har Thomas Becket sine levninger havnet i Gildeskålkirka?

Biskop Tor B. Jørgensen i Sør Hålogaland tror mysteriet kan ha forbindelse til erkebiskop Eystein Erlendsson i Nidaros.

– Erlendsson studerte sammen med Thomas Becket i Paris. Vi vet også at Eystein Erlendsson besøkte Canterbury, og dermed blir denne forbindelsen svært interessant.

• Les også: «Her hviler en forhatt og forfulgt lærer»

Alteret ikke åpnet

I sommer starter prosessen som kan føre til at alteret i Gildeskål kirke blir åpnet. Da skal fagfolk innenfor arkeologi og historie, samt framtredende representanter for kirken skal delta på et seminar på kirkestedet.

Seminaret vil sannsynligvis ende i en anmodning til Riksantikvaren om å åpne alteret eller gjennomlyse det slik at man får svar på om det skjuler seg relikvier i den gamle middelalderkirka.

– Jeg er veldig nysgjerrig på dette. Og det skal det bli veldig interessant å få et svar, har biskop Tor B. Jørgensen i Sør Hålogaland tidligere sagt til NRK.no.

Han mener imidlertid at man må ha en viss skepsis til de angivelige relikviene.

– Skulle det vise seg at det finnes et skrin med relikvier, altså gamle beinrester fra et menneske, finnes det ingen garanti for at disse knoklene virkelig stammer fra Thomas Becket, sier biskopen.

Mange av relikviene som ble plassert i de katolske kirkene var ikke opprinnelige.

– Jeg vet ikke hvor mange ben og knokler etter Jesus som har dukket opp i kirkene over hele verden, men det er åpenbart at antallet overskrider langt det fysiske grunnlaget som måtte være til stede, sier han.

– Spesielt oppdrag

For musiker Håvard Lund som har laget musikk og lydkulisser til «Den mørke arven», er dette et spesielt oppdrag. Han er nemlig født og oppvokst her, og kjenner godt til manusforfatterne.

– Jeg hørte mye radioteater da jeg vokste opp i Gildeskål. Å få lov til å fargelegge denne sommerkrimmen, blir årets jobb.