– Livet er en gave. Du bestemmer ikke selv når det er slutt

Den 21. og 22. juli dette året opplevde tidligere sosialminister Guri Ingebrigtsen og datteren Helene sine mest dramatiske døgn noensinne.

Video 7b268b1b-fefe-449c-9687-257c9ae5784a.png

MOR OG DATTER: Guri Ingebrigtsen og Helene Kaltenborn har støttet hverandre gjennom det vanskelige året.

Da datteren Helene Kaltenborn dro på sommerleiren til AUF på Utøya, la moren Guri Ingebrigtsen seg på operasjonsbenken i Tromsø. Den tidligere sosialministeren for Arbeiderpartiet fikk diagnosen tykktarmskreft med spredning i juni.

– Kreften kom overraskende på meg, og jeg ble veldig redd. Du innser at du har en sykdom som gjør at livet ditt kan bli ganske kort.

Operasjonen ble mer dramatisk enn forventet. Den skulle vare to-tre timer, men den varte åtte.

– Den 21. juli var en fantastisk fin dag på Utøya. Det var sol fra skyfri himmel og Jonas Gahr Støre besøkte Nord-Norge sin leir. Men midt under dette ble mamma operert. Det var ingen liten operasjon, så jeg var bekymret. Jeg sprang inn og ut av kjøkkenet på Utøya for å ringe pappa om han hadde hørt noe.

Tida gikk, men faren hørte ikke noe fra sykehuset i Tromsø.

– Jeg tenkte at så lenge vi ikke hørte noe, var hun ihvertfall i live.

Hørte om Utøya i en døs

Guri Ingebrigtsen og Helene Kaltenborn

Sammen har Helene Kaltenborn og Guri Ingebrigtsen styrke te å kjempe mot kreftsykdommen.

Foto: Lars-Bjørn Kaltenborn / NRK

Operasjonen gikk bra til slutt. Dagen etter, den 22 juli, lå Guri Ingebrigtsen i en døs på sykehusrommet, da noen hadde fått med seg nyheten fra Utøya.

– Jeg hørte at en spurte «hvor er Utøya?» Men når jeg skal ta sats å svare, begynner jeg å gråte. Jeg sier «datteren min er der».

Omtrent på samme tid kjemper Helene for livet – på flukt fra massedrapsmannen på Utøya.

– Det var tilfeldig hvor jeg sprang. Jeg traff ei anna jente fra Nordland, og sprang sammen med henne. Vi bestemte oss for å legge på svøm, og forflyttet oss til et sted nært landsida slik at det skulle bli kortere å svømme.

Underveis skjønner jentene at det er en veldig dårlig ide. På det tidspunktet visste ingen hvor mange terrorister som befant seg på Utøya.

– Vi skjønte at vi var mer utsatt dersom øya var full av folk som ville skyte oss. Da var det jo bare å sikte på hodene våre. Derfor klatret vi ned en bratt fjellvegg, og gjemte oss i en fjellsprekk.

Mens Helene sitter der, kommer det masse folk til som legger på svøm.

– Jeg var redd for mobilen min. Jeg ville ikke ødelegge den. Derfor ble jeg værende der.

Det første hun gjør er å sende tekstmelding til foreldrene.

Helene Kaltenborn

Dagen før var jeg redd for å miste mamma. Den fredagen var jeg redd for at de skulle miste meg, forteller Helene.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen

– Jeg skrev at det «skjer forferdelige ting på Utøya, ikke ring meg. Jeg elsker dere begge». Jeg tenkte at jeg måtte si det nå, kanskje fikk jeg ikke noen ny sjanse, forteller Helene.

Mens hun sitter der ser hun for seg mange scenarier.

– Jeg tenkte på foreldrene mine, hvordan de ville ta imot dødsbudskapet. Da jeg så døde kropper, tenkte jeg også på foreldrene som ikke fikk se barnet sitt igjen. Jeg tenkte at mine foreldre ikke skulle få det budskapet. Dagen før var jeg redd for å miste mamma. Den fredagen var jeg redd for at de skulle miste meg, forteller Helene.

De to timene det tar før Guri Ingebrigtsen, og ektemannen Nils Kaltenborn får beskjeden om at datteren er i sikkerhet, beskriver hun som de verste i hennes liv.

– Jeg satt i lotusstilling i sykesenga uten å røre meg. Først i 19-tida fikk vi samtalen vi ventet på. Den var kortfattet, for hun hadde lite strøm på mobilen, og det var flere andre som skulle låne den for å gi beskjed til sine foreldre.

Mange tomme stoler i jula

Mor og datter er på tur ut for å ordne med de siste julegavene hjemme i Lofoten. I år er det mange som får kunstkalenderen i gave fra familien i Stamsund.

Hva opplevelsene på Utøya har gjort med henne vet hun ikke ennå. Som nyvalgt fylkestingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Nordland er hun travelt opptatt med politisk arbeid.

– Politikk er en stor del av årsaken til at jeg orker å stå opp om morgenen. Det er tunge dager og gode dager. Det går opp og ned. Jeg er glad for at jeg overlevde. Samtidig er det grusomt å tenke på alle som er borte. Alle familiene som får ei vond jul fylt av sorg og savn, sier Helene Kaltenborn.

Da hun var tilbake på Utøya 20. august, var mamma Guri med.

Står sammen

Guri Ingebrigtsen

15. juni fikk Guri Ingebrigtsen en alvorlig kreftdiagnose. Kreft i tykktarmen med spredning.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen

– Hun var veldig syk, så jeg var bekymret for henne. Men det var godt å ha henne der.

De to har støttet hverandre gjennom det vanskelige året. Opplevelsene har satt sine spor.

– Det å ikke vite om datteren din lever. Og samtidig vite at det er noen der som vil skyte henne. Det ga en følelse som fortsatt er ubeskrivelig. Jeg kunne bare sitte der. Og håpe.

Helene overlevde og det er mye å være glad for denne jula. Sammen har de styrke te å kjempe mot kreftsykdommen.

– Jeg hadde ikke klart det dersom ikke Helene hadde vært her, sier Guri Ingebrigtsen.

Guri Ingebrigtsen og Helene Kaltenborn

Helene overlevde Utøya og det er mye å være glad for denne jula. Her pakker hun inn julegaver sammen med moren.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK