Mor ble urettmessig meldt til barnevernet av skolen – fikk fullt medhold hos Statsforvalteren

Først ville ikke Statsforvalteren behandle klagen. Nå har Utdanningsdirektoratet gitt beskjed om at klager fra foreldre til skolevegrere skal følges opp.

Inger Björne-Fagerli

Inger Björne-Fagerli i Bærum opplevde i 2017 å bli meldt til barnevernet. – Vi hadde bare et desperat ønske om hjelp for vårt barn på skolen.

Foto: Privat foto

Foreldre til barn som vegrer seg for å gå på skolen, risikerer å bli meldt til barnevernet.

Inger Björne-Fagerli i Bærum opplevde at hennes barn utvikla angst for å gå på skolen i 2017. Og fikk dermed et stort fravær.

– Vi ønska desperat hjelp. Men fra en instans med kunnskap om skolevegring og ikke fra barnevernet. Jeg følte skam over at skolen utpekte meg som en uskikka mor, sier hun til NRK.

Det finnes ikke noe tall for hvor mange foreldre som blir meldt til barnevernet når barnet har skoleangst eller andre store utfordringer på skolen. Men NRK vet at det gjelder mange.

I helga fortalte NRK historien om 22 år gamle Sara. Hun hadde skoleangst og fikk ikke god nok hjelp. I 7. klasse var hun omtrent slutta å gå på skolen, og barnevernet ble kobla inn.

Familien til Sara er på langt nær alene om å oppleve dette.

– Skrek oss hese uten å få hjelp

Ifølge Björne-Fagerli fungerte ikke de lovpåkrevde tjenestene i Bærum kommune da deres barn trengte hjelp.

Hun mener meldinga til barnevernet ble brukt for å dekke over mangelen på ressurser.

– Vi skrek oss hese i flere måneder uten å få hjelp.

Så på et møte etter fem måneder sa en avdelingsleder at nå måtte de melde til barnevernet.

– Vi våga ikke si noe, og måtte bare akseptere det.

Barnevernet kom hjem til familien for å undersøke hvordan de hadde det.

Etter tre måneder avslutta de saka med å beskrive foreldrene som gode omsorgspersoner.

– Det opplevdes som en Kafka-roman. Her blir vi meldt til barnevernet når skolen ikke greier oppdraget sitt.

Statsforvalteren: – Ulovlig å sende bekymringsmelding

Foreldrene bestemte seg for å klage saka inn for Statsforvalteren, men de ville først ikke gjøre noe.

– Etter å ha tatt saka opp med Sivilombudsmannen trua jeg nærmest dem til å behandle saka. Og når de først gikk inn i den fikk vi fullt medhold.

« ..... skolens avgjørelse om å sende bekymringsmelding var i dette tilfellet ulovlig.», skriver Fylkesmannen (nå Statsforvalteren).

Etter det NRK kjenner har mange andre foreldre opplevd at de får klagen i retur.

– Når statsforvalteren ikke gjør jobben sin, så åpner de for at offentlig ansatte misbruker meldinger til barnevernet, sier hun.

Kommunen: – Ikke ment som en bekymringsmelding

Bærum kommune skriver i en e-post til NRK at skolens formål i denne saka var å informere om et behov for hjelpetiltak i hjemmet, noe skolen oppfatta at foreldrene både ønska og støtta.

Kontakten som ble tatt med barnevernet var ikke ment som en bekymringsmelding, sier seksjonsleder i Bærum, Anne-Marie Waag.

Bærum kommune opplyser at de følger lovverket. Og at kommunens rutiner for kontakt med barnevernet er fulgt opp.

– Mange som er fortvilte

Inger Björne-Fagerli er aktiv i et nettverk med 1500 foreldre til barn med skoleangst/ufrivillig skolefravær.

– Vi er veldig mange foreldre som er fortvilte. Det er mange som forteller at de er blitt meldt på feil grunnlag. Hver uke blir jeg kontakta av noen.

Hun sier det er et problem at når du trenger å bruke all din energi på å hjelpe barnet ditt så må du i stedet bruke tid på barnevernet.

Fokuset som har vært den siste tida om at man heller skal melde inn en gang for mye enn en gang for lite mener hun har vært skadelig. Det er ikke disse sakene barnevernet skal bruke ressursene på.

– Vi har et lovverk. Og det er viktig at offentlig ansatte får kunnskap om dette. Det er også et stort problem at sensitive personopplysninger om barna våre spres.

Sivilombudsmannen på banen

Innlandet er et av fylkene der flere foreldrepar har valgt å klage sakene sine inn til Sivilombudsmannen.

Foreldrene mener Statsforvalteren i Innlandet ikke har forstått lovverket rundt meldeplikten riktig. Og at de ikke tar tak i disse sakene.

Sivilombudsmannen har konkludert med å be dem om å se på feilbehandlede saker på nytt.

Udir: – Klager fra foreldre må følges opp

Også i utdanningsdirektoratet (Udir) har de mottatt henvendelser fra foreldre som ikke har fått klagen sin behandla hos statsforvalteren.

I et rundskriv til statsforvalteren fra slutten av mai i fjor skriver de at informasjonen foreldrene gir i klagesakene må følges opp.

Cathrine Børnes i Utdanningsdirektoratet

Cathrine Børnes, Utdanningsdirektoratet

Foto: udir.no

De ber dem også om å presisere for kommunene at bekymringsmeldinger skal skje etter ei konkret vurdering i det enkelte tilfellet, ikke rutinemessig.

– Men ansatte i barnehager og skoler må ikke la være å melde bekymring til barnevernstjenesten i frykt for å bryte taushetsplikten, sier avdelingsdirektør Cathrine Børnes til NRK.

Kommuner har endra praksis

Etter at Björne-Fagerli opplevde å bli meldt til barnevernet har hun brukt mye tid på å finne ut hvor vanlig dette er.

I august i fjor fant hun ut at Lillehammer kommune hadde en praksis med å melde til barnevernet hvis et barn er borte mer enn 15 dager.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Karl-Inge Borgen

Rektor ved Vestmyra skole i Fauske kommune, Karl-Inge Borgen.

Foto: Martin Steinholt / NRK

Etter at Björne-Fagerli tok kontakt med kommunen fikk hun dette svaret fra skolesjefen:

«Disse dokumentene har ved en feiltakelse ikke blitt oppdatert. Vi har endret dette og det skal ikke rutinemessig meldes barnevernet ved stort fravær.»

Etter det NRK kjenner til har flere andre kommuner også endra på sin praksis. Fauske kommune i Nordland endra prosedyrene i 2018.

– Etter X antall fraværsdager så gikk det melding til barnevernet. Det gjør det ikke lenger. Nå samarbeider vi mer med foreldrene, sier rektor ved Vestmyra skole Karl-Inge Borgen.