NRK Meny
Normal

Mona gikk gjennom tøff skilsmisse – det fikk henne til å tenke over de viktige tingene i livet

Mona Fagerås fikk livet snudd på hodet for fire år siden. Det har preget henne både personlig og politisk.

Fylkesråd for næring – Mona Fagerås (SV)

Mona Fagerås kan i høst havne på Stortinget for SV.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Stortingskandidaten fra SV om:

  • Å komme styrket ut av et tøft samlivsbrudd.
  • Om å flytte tilbake til Lofoten for å gi barna en trygg og god oppvekst.
  • Og om å strikke i timevis når hun bare vil koble av.

Listetoppen for SV i Nordland ble tidlig interessert i politikk. Allerede som 16-åring meldte hun seg inn i Sosialistisk Ungdom (SU). Siden engasjerte hun seg i det lokale SV-laget på Vestvågøy, og ble SVs ungdomskandidat allerede ved valget i 91.

Mona Fagerås (SV) Fylkesråd for næring i Nordland

Mona minnes godt da faren, som var leder for lokallaget til Arbeiderpartiet en periode, hadde partimøter hjemme rundt salongbordet. – Jeg husker jeg pleide å steke vafler til dem og overhøre hva de snakket om. Da var jeg ikke gamle jenta.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

Men at vi i dag møter henne på Fylkeshuset som fylkesråd for næring i Nordland og kan havne på Stortinget 11. september, kan hun likevel i stor grad takke foreldrene for.

– Det var mamma som gjorde meg mest politisk bevisst, sier Mona Fagerås, og forteller om en mor som ikke fikk ta utdannelse etter grunnskolen – som den gang var et syvårig løp.

– Læreren møtte personlig opp på døra for å be morfar tenke seg om, hun var jo så skoleflink. Men han svarte nei – jenter trengte ikke utdannelse. Så hun fikk gå på husmorskole.

Hektisk liv i Oslo

Mona vokste dermed opp med en mor som var veldig opptatt av at hennes egne barn skulle få de mulighetene hun selv ikke hadde hatt.

Mona Fagerås som liten

– Dette 2. bildet er fra min første skoledag. Jeg og bestevenninna mi, Elisabeth, startet i 1. klasse på Buksnes skole, Gravdal i Lofoten, i 1979, forteller Mona Fagerås.

Foto: Privat

Beskjeden var klar: Utdannelse måtte man ha, og for Mona Fagerås gikk turen til Tromsø for studier. Siden til Oslo og lærerjobb ved Lindeberg skole på Grorud. Og en pause fra politikken der.

Etter tre år i hovedstaden var det likevel på tide å vende hjem til Nordland. Da hadde hun fått en liten datter og ønsket familie og nettverk rundt seg. Bort fra storbyens kjas og mas.

– I Oslo var alt var «busy-busy». Du løper til T-banen, på vei til jobb og barnehage. Livet i Lofoten er litt mer bedagelig og rolig. Her kan du be naboene om hjelp om du trenger det, noe som var helt utenkelig i leilighetskomplekset jeg bodde i før.

Fikk livet snudd på hodet

I Vestvågøy kom hun raskt inn i politikken igjen. Hun ble spurt om å være SVs ordførerkandidat, og ble valgt inn i kommunestyret i en alder av 32. Her skulle hun komme til å ha verv i hele 12 år.

Når Mona ser tilbake på det var livet i Lofoten i det store og hele fint. Klart, hun kjente kanskje litt mer på tidsklemma enn småbarnsforeldre flest som aktiv kommunepolitiker med full jobb ved siden av. Likevel hadde hun lite å klage over. Familie og venner stilte alltid opp.

Familien på tur

Fra tur med familien til djevelporten i Svolvær. Ellers i sommer har hun vært på ferie i Stavanger med besøk til Preikestolen og Kjæragsbolten.

Foto: Privat

Men er det noe livet har lært den erfarne SV-politikeren er det at en trygg og god tilværelse brått kan endre seg. Slik den gjorde for fire år siden.

– Ja, jeg oppleve å bli skilt. Det er på mange måter en personlig krise du går igjennom, der fundamentet i livet ditt med ett blir borte. Du må starte helt på nytt, og samtidig håndtere både følelsesmessige og økonomiske utfordringer.

Hun tygger litt på de siste to ordene.

– Det at jeg måtte kjøpe nytt hus, bil og samtidig være alenemor... Utgiftene er jo de samme om du er to eller én. En skilsmisse er vanskelig for barna, men det var også vanskelig for meg å formidle overfor en jente på 16 og en gutt på syv at ting ikke lenger ville bli som før.

Harde prioriteringer

– På hvilken måte?

– Nei, det at man har en tenåring i hus med alle de lyster og krav som dagens ungdom blir stilt overfor. En tiendeklassing som ser hva alle de andre i klassen har. Det var tøft, vi kunne ikke lenger ha råd til alt det som vi hadde hatt råd til før.

– Nå måtte vi lære oss at ting var blitt helt annerledes, og at en ny Norrøna-jakke kanskje ikke var riktig bruk av pengene.

Vokste på opplevelsen

Mona føler imidlertid familien lærte mye av å befinne seg i en slik situasjon, og at både henne selv og barna har vokst på å virkelig måtte tenke over hva som er viktig i livet.

– Det tror jeg alle politiske partier skulle hatt: En politiker som er vant med å prioritere knallhardt, sier Mona Fagerås med et aldri så lite glimt i øyet.

– Hvordan var det å kombinere utfordringer i privatliv med jobb og politikk?

– Jeg satt i formannskapet og kommunestyret og hadde lærerjobb. I tillegg søkte jeg rektorjobb, og fikk den!

– Jeg følte vel bare at jeg måtte kjøre på i en ny retning, og det å ha mye å gjøre hjalp veldig på i sorgprosessen når alt annet hadde gått galt.

Mona Fagerås (SV) Fylkesråd for næring i Nordland

Mona Fagerås opplevde å bli skilt for fire år siden – med alt det som fører med.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

Vil øke barnetrygden

Erfaringen av å måtte «prioritere knallhardt» har Mona Fagerås tatt med seg inn i politikken. Hun peker på spesielt en ting hun vil ha endret om hun får sjansen: Barnetrygden.

– Den har stått på stedet hvil i 20 år, og er kjempeviktig å få gjort noe med. Både for aleneforsørgere og for førstegangsetablerte som får barn.

– De 936 kronene jeg fikk for min datter Jenni for 20 år siden var verdt mye mer den gang, enn den samme summen er i dag. Det er et engasjement jeg tar med meg som følge av de personlige erfaringene.

Ny tilværelse

Nå har Mona blikket festet fremover.

Albert (11)

En annen ting som har hjulpet i hektiske perioder er interessen for strikking. Da senker Mona skuldrene, slapper av og får tankene over på andre ting. – Jeg bruker å si at jeg ikke er periodedranker, men periodestrikker. Da får jeg ro og fred, og både ungene mine og meg selv har masse strikkede klær, forteller hun. Her er sønnen Albert (11) i hjemmestrikket genser.

Foto: Privat

To år etter at hun «ble tatt på senga» – som hun selv uttrykker det – og fikk tilbud om jobben som fylkesråd, kan hun atter en gang rykke opp i det politiske hierarkiet.

– Det blir en helt annen tilværelse. At jeg vil meg selv så vondt at jeg vil inn på Stortinget har jeg tenkt på noen ganger.

– Det blir en utrolig hard jobb, med lange dager og utrolig hektisk. Samtidig er det en mulighet man ikke kan la gå fra seg, sier Mona.

Som råd har hun 40 ansatte under seg, som alle jobber mot samme mål: Å legge til rette for næringsutvikling i Nordland. Med Stortingsplass er hun heldig om hun får én rådgiver. I halv stilling.

– Jeg ser ikke mørkt på det, dette er jo det flotteste du kan oppnå om du har politiske ambisjoner.

Kjemper om 122 stemmer

– Hvilke forhåpninger har du til valget?

– For fire år siden manglet SV 122 stemmer for å få inn en representant fra Nordland. De 122 vil jeg kjempe for å overbevise. Det er altså målet, å vinne tilbake det stolte nordlandsmandatet.

Hun tar permisjon for å drive valgkamp. Så sikker på stortingsplass er hun ikke at hun tør si opp jobben helt enda.

– Jeg kan ikke begynne å forberede meg slik min kollega Willfred Nordlund har gjort. Men jeg har et veldig stort håp om at vi skal klare dette. Det må jeg jo ha, avslutter Mona Fagerås.