Nylig skrev NRK om 16 år gamle Selma Amin og hennes tre yngre søstre som har levd uten faren sin de siste fire årene.
Selmas far, Ahmad Charafeddine, oppga feil identitet da han kom til Norge som en 21 år gammel flyktning i 1997.
22 år senere banket sivilkledd politi på døra hans, og han måtte reise tilbake til hjemlandet Libanon, med et fem år langt innreiseforbud.
– Vi har mange måter å ilegge folk straff uten at de må sendes 4500 kilometer ut av landet.
Det sier stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås.
Mona Fagerås (SV) mener Norge må se på alternative sanksjonsmuligheter i utvisningssaker hvor barn berøres. Frp er sterkt uenig.
Foto: Markus Thonhaugen / NRKHun har fulgt familien over lang tid. Hennes egen sønn har også gått i klasse med Selma.
– Når du får en sånn sak så nært på livet, så ønsker du å si noe om hvor grusomme handlingene norske myndigheter gjør ovenfor norske barn er.
Videre legger hun til at det er på tide myndighetene begynner å ta hensyn til barnas beste og viser til Baumannrapporten.
Rapporten fra 2022 legger vekt på at barnets beste må bli tatt i betraktning i utvisningssaker hvor barn blir berørt:
Også seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere, Jon Ole Martinsen, mener Baumannrapporten må bli tatt på alvor.
– Det dreier seg om barn som ikke har noen annen stat enn den norske til å ivareta deres grunnleggende interesser og retten til familieliv, har han tidligere sagt til NRK.
Barn i slike saker ofte blir påført traumer knyttet til relasjonabruddet, sier han og hevder Norge kunne blitt felt i den Europeiske straffedomstolen for å ikke ha lagt nok vekt på barnets beste i flere saker.
– Hvor lenge skal folk ha bodd i Norge før man tenker at – nå har de faktisk fått et liv her.
Fagerås er kritisk til at en 22 år gammel løgn, kan gå utover barna på denne måten. Derfor mener hun det er nødvendig med sanksjonsmuligheter som går utover foreldre, ikke barn.
Blant annet peker Fagerås på fengselsstraff, samfunnsstraff og bøter som mulige sanksjonsmetoder. Men hun understreker også at det, som politiker, ikke er hennes oppgave å avgjøre hvilken straff som er best egnet.
– Vi har andre straffemetoder. Akkurat hva det skal være, har jeg lyst til å utrede videre.
– Viktig å sikre stabilitet og forutsigbarhet
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) er tydelig på at Norge må reagere på misbruk for å opprettholde tilliten til asylinstituttet.
– Det er viktig for regjeringen å sikre stabilitet og forutsigbarhet i innvandringspolitikken. Norge skal beskytte de som trenger det, men vi må også reagere på misbruk for å opprettholde tilliten til asylinstituttet, har hun tidligere uttalt til NRK.
Fagerås kaller Mehls uttaleleser «kalde» og mener praksisen frarøver barndommer.
Hør hele historien om Selma og pappa:
– Tar plassen til andre mennesker
Det må utredes alternative sanksjonsmuligheter, mener Fagerås. Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) er ikke enig. Han mener det ikke engang kan kalles en sanksjon:
– Jeg er uenig i at det er en sanksjon eller straff å ikke få opphold i Norge. Noen mennesker har rett på opphold i Norge og de får det. De som ikke har rett på opphold skal heller ikke få det. Har du jukset deg til det og mister noe du aldri skulle hatt, så er ikke det en straff.
Erlend Wiborg er stortingsrepresentant for Frp.
Foto: Kristoffer Steffensen Lenes / NRKHan mener Norge ikke kan ha et system som hvor de som oppgir feil informasjon om egen identitet kan få goder.
– Om du har løyet flere ganger ovenfor norske myndigheter om hvem du er, da har du ingenting i Norge å gjøre, sier han.
Wiborg kan likevel forstå fortvilelsen familien opplever, men mener likevel det ikke er grunnlag nok for å være mer tilbøyelig på innvandringspolitikken.
– Det er alltid vondt hvis barn ikke får vært med sine foreldre, men det skjer av og til, sier han og fortsetter:
– Disse personene som jukser seg til opphold i Norge tar plassen til andre mennesker som er på flukt fra krig og elendighet, og det skal ikke belønnes.
LES OGSÅ: