– Denne dagen betyr ikke så rent lite for meg. Jeg er født og oppvokst her i Bodø, og under krigen mistet jeg tre onkler, sier Sven Gløyer.
40-50 mennesker hadde møtt opp ved Bodø domkirke for å markere 8.mai - dagen da Norge ble fri fra okkupasjonen av tyskerne under 2.verdenskrig. Det ble holdt taler og lagt ned krans ved minnesmerket for falne fra Bodø, og værgudene var snille mot de oppmøtte. Regnet stoppet opp, vinden løyet, og saluttene fra Nyholmen Skanse ble etterfulgt av Hurtigrutens hilsning da den skled inn i Bodø havn.
Mintes sine nærmeste
– En av onklene mine lå på sykehuset med lungebetennelse og ventet på transport. Men dagen før Bodø ble bombet, 26.mai i 1940, døde han. Han skulle inn i militæret.
– Den andre onkelen min jobbet i nøytralitetsvakten i Finnmark. Han ødela ryggen, og døde i 1942, forteller Gløyer.
Døde dagen før de hvite bussene kom
Den tredje onkelen til Gløyer var med i Narvik-kampene, og rømte senere til Sverige.
– Han dro til Sverige i 1941. Fra Gøteborg dro fem-seks båter til England, og min onkel var med en av de. Men på tur over ble båten torpedert av tyskerene. Onkelen min overlevde, men ble tatt til fange og plassert i fangeleir i Tyskland, sier Gløyer.
Der satt han i flere år, men i 1945 begynte de hvite bussene å frakte norske fanger hjem fra konsentrasjonsleirene, og planen var at Gløyers onkel skulle hjem med av disse.
– Men han døde dagen før de hvite bussene kom, i mars 1945. I løpet av disse årene misten min mor tre brødre - tre gutter i alderen 24-28 år, sier Gløyer.